Nytt temanotat om bruk av natur: En guide til den kompliserte arealbrukssektoren

Hva er skog- og arealbrukssektoren, og hva har den med tap av natur å gjøre? Og hvorfor skal du bry deg? Det vil vi gi svar på i dette notatet.

Et rapportomslag med landskapsbilde, med tekst om klima, natur og område på norsk.

Publisert:

Hvordan vi bruker arealene våre vil ha stor betydning for om vi løser klimakrisen. Derfor er skog- og arealbrukssektoren viktig. Men den har også rykte på seg for å være kompleks og vanskelig å forstå. Det vil vi forsøke å gjøre noe med. 

Vinteren 2024 skapte NRK debatt med en serie nettsaker om nedbygging av natur, og TV-serien «Oppsynsmannen» satte naturkrisen på dagsordenen for et bredt publikum. Nedbygging av natur har blitt et mye omtalt tema. 

Samtidig er dette et tema som er blitt tatt opp i klimaforskning og klimaforhandlinger i årevis. Forklaringen er enkel: Areal er en begrenset ressurs. Når vi endrer dem, enten ved at vi bygger ned natur for å bygge veier, planter skog på en eng eller vi restaurerer en myr som har vært drenert, påvirker det klimaet vårt.  

Mange ødeleggelser små … 

Hver og en av disse endringene er kanskje ikke så stor. Men i sum betyr de mye. Mye av det vi gjør for å fikse klimaet vårt krever areal. Da må vi ha full oversikt over hva endring av arealene gjør med klimaendringene vi forsøker å fikse på. Dette er grunnen til at arealbrukssektoren, eller LULUCF på engelsk, har fått så stor betydning i klimapolitikken. 

Men det er også et felt som raskt blir komplisert. Vi ser kanskje for oss «natur» som noe som mer eller mindre er upåvirket av menneskelig aktivitet. I virkeligheten er mye av det vi omtaler som natur et lappeteppe av landskapstyper som i varierende grad påvirkes av menneskelig aktivitet.  

Figur fra notatet viser hvor uklare linjer det kan være mellom de ulike sektorene.

Glidende overganger og gråsoner 

Det er dette lappeteppet som utgjør arealbrukssektoren. En sektor som er helt unik ved at den ikke bare har utslipp, men også opptak av CO₂ gjennom naturlige prosesser. Men disse utslippene og opptakene er ikke like rett frem å beregne slik utslipp fra for eksempel industri er. Det er også vanskelige grenseoppganger: Hvilke utslipp er menneskeskapte, og hvilke er naturlige? Og der det er litt av begge deler, hvor skal vi trekke grensen? Og ikke minst: Hvilke inngrep kan vi være foruten, hvilke må vi leve med, og hvor trekker vi grensene? 

Feltet er uten tvil komplekst, og terminologien som brukes kan også være forvirrende. Og der det er forvirring og uklarhet, er det også vanskelig å få til en fruktbar politisk debatt om verdier og veivalg. 

Med dette notatet forsøker vi å gi korte og forhåpentlig forståelige svar på noen av spørsmålene vi og andre har hatt omkring arealbrukssektoren.