Data

Charts and illustrations from our publications.

Grafer og illustrasjoner

Figur 1.3: Karbonbudsjettet er i ferd med å bli brukt opp

Oppbrukt og gjenværende karbonbudsjett fra og med 2026 ved ulike nivåer på global oppvarming. For å ha 50 prosent sannsynlighet for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader kan verden samlet kun slippe ut 170 Gt CO₂. Med dagens utslippsnivå (ca. 38 Gt CO₂ i året) vil 1,5 graders-karbonbudsjettet være brukt opp på mindre enn fem år.

  • EU og verden

Kilde: Global Carbon Project

Figur 1.1: Norges globale klimapåvirkning

Norges samlede klimaavtrykk omfatter mer enn utslippene som skjer i Norge selv om det kun er de territorielle utslippene som rapporteres til FN. Både varer og tjenester som importeres og eksporteres bidrar til klimagassutslipp og tap av natur. Figuren er en «fornorsket» variant av en tilsvarende illustrasjon fra Danmarks klimaråd.

  • EU og verden

Figur 3.2: Sektorspesifikke utslippsmål

Målene om å halvere utslippene fra ikke-kvotepliktig transport, olje og gass og sjøfart og fiske innen 2030 (sammenliknet med 2005) er vedtatt av Stortinget, men ikke meldt inn til FN eller lovfestet i klimaloven.

  • Norsk klimapolitikk

Kilde: SSB, tabell 13931 (Historiske utslipp), Stortinget

Figur 1.2: Globale risikofaktorer

Når utfordringene og krisene som treffer oss på kort sikt får mest oppmerksomhet forsterkes de langsiktige truslene knyttet til klimaendringer, naturkrise og svekkede økosystemer, slik disse tabellene fra Global Risk Report 2026 illustrerer godt.

  • EU og verden

Kilde: Global Risk Report 2026

Figur 3.1: Norges klimamål

Norges klimamål for 2030, 2035 og 2050 er lovfestet i Norges lov om klimamål. 2030- og 2035-målene er også meldt inn til FN som Norges forpliktelse under Parisavtalen.

  • Norsk klimapolitikk

Kilde: SSB, tabell 13931 (Historiske utslipp), Norges lov om klimamål

Figur 5.1: Utslipp og opptak i Norge

  • Nullutslipp
  • Natur og areal

Kilde: Glen Peters (CICERO)/UNFCCC

Figur 4.3: Ny kraft i drift

I årene 2017–2022 ble det satt i drift nesten 20 TWh ny fornybar kraftproduksjon. Over 14 TWh av dette var landvind. De siste tre årene er det satt i drift mindre enn 1 TWh ny kraft i året. Havvind er Hywind Tampen som leverer strøm til plattformene Snorre og Gullfaks.

  • Fornybar energi

Kilde: tilnull.no (data fra NVE)