Publisert:
I økende grad må vi alle forholde oss til klimaendringer, klimapolitikk og energiomstilling – enten det er som individer, selskaper eller samfunn. 2017 var året klimarisiko etablerte seg som begrep i det offentlige ordskiftet.
Å jobbe med klima handler ofte om å finne riktig balansepunkt mellom håp og alvor, muligheter og trusler. Håpet i 2017 representeres blant annet med de mange prisrekordene vi har sett globalt for solcellestrøm og vindkraftproduksjon – på land så vel som til havs. Fornybar energi er stadig oftere det foretrukne alternativet når ny strømproduksjon skal bygges ut billigst mulig. Det er i fornybar energi veksten kommer.
I transportsektoren går det saktere, men også her er det mye å glede seg over. I personbilmarkedet blir det flere og bedre elbiler å velge mellom. Samtidig bygges stadig tyngre transportmidler med batteripakker heller enn forbrenningsmotor. Elektriske busser og ferger har på få år blitt hyllevare. Norge viser med elbilpolitikken at raske endringer er mulig når politikken først legger til rette for det. Det gir håp, og vi kan også observere et viktig mentalitetsskifte: Den allmenne oppfatning – for eksempel uttrykt i tidsskiftet Economist – er at forbrenningsmotorens dager snart er talte.
Studerer vi klimadata er bildet langt mer alvorlig. CO₂-innholdet i atmosfæren øker i rekordtempo fra år til år, og ser vi på den globale temperaturstigningen har vi allerede nådd nær én grads oppvarming sammenlignet med førindustriell tid. Estimatene som viser at CO₂-utslippene økte fra 2016 til 2017 var nedslående nyheter. De tre foregående årene lå det globale utslippsnivået flatt. Vi var mange som trodde toppen var nådd, men slik var det ikke. Det krever full innsats både fra politikk, næringsliv og sivilsamfunn for at utslippene skal bikke nedover i den takten vitenskapen forteller oss at er nødvendig.
Vi har også i år vært vitne til orkaner, hetebølger og skogbranner som har påført store materielle skader og krevd tusenvis av menneskeliv. Flere titalls millioner mennesker ble direkte rammet av oversvømmelser i Sørøst-Asia tidligere i høst. Store nedbørsmengder over kort tid har vi også opplevd i Norge, med ødelagte boliger og avlinger som noen av konsekvensene. Sammenhengen mellom klimaendringer og ekstremvær blir stadig tydeligere.
I 2017 har klimadebatten fått et nytt innhold som kan få stor betydning for veien videre. Klimarisiko – eller for å være mer presis – klimarelatert risiko, har kommet inn i vokabularet som et tema beslutningstagere både i politikk og næringsliv må forholde seg til. Klimarelatert risiko handler både om klimaendringer og om klimapolitikk. Det er fysisk risiko knyttet til klimaendringer, og det er overgangsrisiko knyttet til politikken, reguleringene, teknologien og de markedsmessige omveltningene vi vil oppleve på veien mot nullutslipp. I regi av G20 har en ekspertgruppe utviklet et begrepsapparat og et analytisk verktøy som nå blir tatt i bruk i selskaper og land over hele verden. Slik kan vi bedre forstå hvordan både økonomi og samfunn påvirkes. I Norge vil klimarisikoutvalget regjeringen har satt ned ta i bruk den samme metoden. I Klimastiftelsen var vi tidlig ute med å adressere klimarisiko som tema – og mye av vår aktivitet i 2017 handlet om nettopp dette, blant annet gjennom utgivelser, møter og foredrag. Klimarisiko er et tema vi også kommer til å jobbe med i 2018.
Norsk klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Enten det gjelder overordnede diskusjoner om Norges vei ut av oljealderen, strategiske vurderinger om hvilke muligheter klimaomstillingen representerer for selskaper, eller spørsmål om hvordan lokalsamfunn best kan forberede seg på klimaendringene vi vet kommer, tror vi det er gjennom opplyst offentlig debatt, kunnskapsdeling og samarbeid vi i Klimastiftelsen best kan bidra til å føre verden videre.
Nedenfor gjør vi rede for Norsk klimastiftelsens aktiviteter i 2017.
PROSJEKTENE
ENERGI OG KLIMA
Norsk klimastiftelses nettmagasin Energi og Klima ble startet i 2011 og har etablert seg som en viktig arena for debatt, kommentar og analyse om klima- og energispørsmål. Energi og Klima opplever økende anerkjennelse og bra utvikling når det gjelder lesertall. Nettmagasinet skal være en møteplass der meninger utveksles og kunnskap deles. Energi og Klimas viktigste målgrupper er beslutningstakere og opinionsdannere innen politikk, næringsliv, akademia og organisasjoner.
Et økende antall bidragsytere og skribenter bidrar jevnlig til Energi og Klimas spalter. Mange forskere og andre eksperter skriver artikler om sine fagfelt. De viktigste distribusjonskanalene er sosiale medier og det ukentlige nyhetsbrevet som går gratis ut til abonnentene.
Redaksjonen lager også hver uke nyhetsoppsummeringen , der viktige saker i det globale nyhetsbildet på klima- og energifeltet blir omtalt. Redaksjonelt legger Energi og Klima vekt på å være tidlig ute med viktige saker på klima- og energiområdet. I 2017 har mange saker med som stikkord blitt publisert, både blogger, annet meningsbærende innhold – og en intervjuserie med norske eksperter som deler sin kunnskap og vurderinger.
I likhet med i 2016 hadde Energi og Klima også i år en feiring av sin årsdag gjennom et kveldsarrangement på Internasjonalen i Oslo. I år var klimarisiko tema, og hovedinnleder var Martin Skancke som leder regjeringens klimarisikoutvalg. Alle som gjennom årene har skrevet artikler i nettmagasinet var særskilt invitert.
Energi og Klima redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen.
Energi og Klima er organisert som et eget aksjeselskap, heleid av Norsk klimastiftelse. Styreleder er Tonny Nundal, mens Bente Kalsnes, Pål W. Lorentzen og Andreas Thorsheim er styremedlemmer. Anders Bjartnes er daglig leder og ansvarlig redaktør, mens Olav Anders Øvrebø er Energi og Klimas redaktør.
Dette er de ti mest leste artiklene fra 2017 (per 20. desember):
- Hvorfor fysiker Benestad mener at fysiker Bergsmark tar feil
Av Rasmus Benestad - – Jeg ville ikke satset store summer på Barentshavet, sier Thina Saltvedt
Av Anne Jortveit - IEA counts fossil fuels threefold versus wind and solar
Av Erik Sauer - Kunnskap mot hull og tull
Av Anders Bjartnes - Norway must do the math: If you can’t compete at $25 a barrel, you are out!
Av Henrik Tveter - Det grønne generasjonsopprøret
Av Pål W. Lorentzen - Petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst – om klima, økonomi og sysselsetting
Av Mads Greaker og Knut Einar Rosendahl - Her er elbilane du kan vente deg fram mot 2020
Av Lars-Henrik Paarup Michelsen - Elbiler på kullkraft trumfer dieselbiler
Av Anne Jortveit - Sommeren da dieselen fikk dødsdommen
Av Anders Bjartnes
KLIMAPARTNERE
Klimapartnere Hordaland har vært en del av Norsk klimastiftelse portefølje siden 2014. Klimapartnere samler private og offentlige aktører til felles innsats for reduserte klimagassutslipp og grønn forretningsutvikling. I 2017 besluttet Hordaland Fylkeskommune at prosjektet skal videreføres til 2020. Helene Frihammer er Klimastiftelsens prosjektleder.
Stadig flere virksomheter slutter seg til Klimapartnere-nettverket. Ved utgangen av 2017 er disse virksomhetene med:
Angarde, ASKO Vest, Asplan Viak, Atea, Avinor, Bergen kommune, BIR, BKK, Emisoft, Fjordkraft, Fylkesmannen i Hordaland, Grand Hotel Terminus og Hotel Augustin, Greenstat, Helse Bergen, Hordaland fylkeskommune, Høgskulen på Vestlandet, IHM (ny i 2017), Kavli (ny i 2017), Kinect Energy Group, Norsk Energi, Norsk klimastiftelse, Oseana Kunst- og Kultursenter (ny i 2017), Sparebanken Vest, Statsbygg (ny i 2017), Studentsamskipnaden i Bergen, Sweco (ny i 2017) og Universitetet i Bergen.
Som Klimapartner forplikter man seg til å miljøsertifisere virksomheten, oppgi årlig klimafotavtrykk, innføre systematisk miljøstyring, betale medlemsavgift og forankre deltagelsen i toppledelsen. Nettverket representerer en møteplass der man deler kunnskap, verktøy og beste praksis på en systematisk måte og bygger nettverk på tvers av organisasjonene innen ulike tema relevant for klimautfordringene.
Klimaregnskapet for 2016 viser at nettverkets samlede klimagassutslipp fra 2016 til 2017 ble redusert med 3,2 prosent (markedsbasert metode). Alle partnervirksomhetene oppfordres til minimum å sette klimamål i tråd med Bergen kommunes ambisjoner om en fossilfri by innen 2030 og halvere sitt matsvinn. I tillegg oppfordres alle virksomheter til å etablere egne grønne spydspissprosjekter innenfor sitt strategiske forretningsområde.
Foruten å drifte Klimapartnere i Hordaland bistår Norsk klimastiftelse andre regioner som arbeider med å etablere tilsvarende nettverk. For øyeblikket er det opprettet tilsvarende nettverk i Troms med 20 partnervirksomheter. Klimapartnere Rogaland vil ha oppstartsmøte på nyåret 2018 og flere andre regioner vurdere å benytte samme metodikk.
TOGRADER
2°C har siden 2012 vært Klimastiftelsens prosjekt for formidling av fakta- og forskningsbasert informasjon om klima og energiomstilling – på papir og nett. Prosjektets hovedsamarbeidspartnere er Universitet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning og NTNU.
I 2017 ansatte Norsk klimastiftelse journalist Lars Ursin for å øke produksjonen av forskningsstoff på .
Operasjon nullutslipp er tittelen på årets utgave av 2°C. Magasinet presenterer det siste nye fra klimavitenskapen, samtidig som den viser hva som bør gjøres på de største utslippssektorene for at temperaturstigningen skal holdes godt under to grader celsius.
Årets 2°C har blitt presentert på ulike arrangementer på Ås, i Bergen og Stavanger. Utover 2018 vil magasinet bli distribuert bredt til videregående skoler som kan bestille klassesett til bruk i undervisningen. Dette er gjort mulig gjennom støtte fra gode samarbeidspartnere og støttespillere.
Redaktør for årets utgave var Anders Bjartnes, mens Haltenbanken i Bergen i år som tidligere sto for produksjon og design.
KLIMA SOM FINANSIELL RISIKO
Klimastiftelsens prosjekt Klima som finansiell risiko – finansiert av Finansmarkedsfondet – har vært en av hovedaktivitetene for Klimastiftelsen gjennom 2017, med Anne Jortveit som prosjektleder. I mars ga vi ut rapporten med samme navn, den inkluderte blant annet en stor ekspertundersøkelse med 101 deltagere særlig fra finans, energibransjen og annet relevant næringsliv. Rapporten ble trykket i drøyt 3000 eksemplarer som vi distribuerte blant annet via skoler, universitet, bibliotek og på arrangementer.
En håndbok om klimarisiko. Vedlegg om Bloomberg-rapporten fra G20-landenes Financial Stability Board er Klimastiftelsens norske gjennomgang av rapporten ekspertgruppen ledet av Michael Bloomberg publiserte på engelsk våren 2017. Bloomberg presenterer et rammeverk for hvordan bedrifter kan håndtere klimarisiko. Dette ønsket stiftelsen å introdusere for et relevant norsk publikum, i tillegg ønsket vi å få frem at bedrifter i økende grad må forholde seg til klimasaken ut fra flere typer risiko.
Som del av prosjektet arrangerte vi sammen med CICERO Climate Finance og Finans Norge fire åpne samlinger i Stavanger, Trondheim, Bergen og Oslo om temaet. Dette bidro til at vi fikk samlet et relevant og interessert publikum.
Høsten 2017 samarbeidet vi med WWF om å gå dypere inn i materien Staten Norges finansielle klimarisiko gjennom oljeskatteregimet. En kort rapport – inkludert ulike scenarier – ble lagt frem på en Agenda-frokost i oktober.
I forbindelse med prosjektet har vi startet intervjuserien #Klimarisiko på Energi og Klima, mange av intervjuene er mye lest og delt. Vi fortsetter med denne serien i 2018.
UTGIVELSER
RAPPORTER
Norsk klimastiftelse har i 2017 gitt ut følgende rapporter:
Rapport 1/2017: Klima som finansiell risiko
Rapporten ble gitt ut i mars 2017. Den beskriver hvordan klimapolitikk, klimaendringer og teknologiske kvantesprang vil føre til store endringer de neste tiårene og belyser hvorfor klimarisiko heretter må legges til grunn for investeringsbeslutninger og samfunnsplanlegging. Rapporten er utgitt med støtte fra Finansmarkedsfondet.
I tilknytning til rapporten ga vi ut En håndbok om klimarisiko. Vedlegg om Bloomberg-rapporten fra G20-landenes Financial Stability Board. Vedlegget er en norsk gjennomgang av rapporten ekspertgruppen investor og filantrop Michael Bloomberg publiserte på engelsk våren 2017 for vurdering av klimarisiko i ulike virksomheter.
Rapport 2/2017: Truende varsler om stigende hav
Rapporten viser hvor forskningen om havstigning står i dag, og hvor usikkerheten er størst. Hovedkonklusjonen er at selv de mest pessimistiske prognosene for havstigning trolig har vært for optimistiske. Blant annet viser ny forskning at prosesser man tidligere ikke har kjent til kan akselerere smeltingen og nedbrytingen av isbremmene i Antarktis og rundt Grønland langt raskere enn man så langt har trodd.
Rapport 3/2017: Exit Paris
Professor Espen Moe ved NTNU gir i denne rapporten en analyse av årsakene og vurderingene bak Donald Trumps beslutning om å trekke USA ut av Paris-avtalen, og om hvilke virkninger amerikanernes alenegang kan tenkes å få. Rapporten ble publisert i juni 2017.
Rapport 4/2017: Når plusskunder går i minus
Advokatfullmektig Sindre A. Sandal viser i denne rapporten hvordan det norske regelverket som har til hensikt å gjøre det gunstig for flere å bli plusskunder, det vil si at man produserer mer strøm enn man forbruker, delvis virker mot sin hensikt. Sandal hevder også at regelverket på flere punkter bryter med EU-retten.
WWF Verdens Naturfond og Norsk klimastiftelse (2017): Oljenæringen og statens risiko
Sammen med WWF ga vi høsten 2017 ut en rapport som blant annet gjennom ulike scenarier belyser og drøfter hvordan markedsutsiktene for olje og gass endres og påvirker statens klimarisiko.
Norsk klimastiftelse (2017): 2°C – Operasjon nullutslipp
Gjennom ekspertintervjuer med forskere og oppdatert faktainformasjon forteller 2°C om klimatrusselens alvor og hva som er klimaforskernes hovedbudskap i 2017. Rapporten viser også hvilke grep som må gjøres for å kutte utslippene. Man kan blant annet lese mer om sektorene elektrisitet, transport, industri og bygg. Også matproduksjon er omtalt. Statkraft, Hydro, Umoe og Tekna har bidratt økonomisk slik at vi i år har et rekordstort opplag på 40 000 som i all hovedsak distribueres til norske skoleelever.
ARRANGEMENTER
KLIMAFROKOST
Takket være langsiktig støtte fra Kavlifondet kunne Norsk klimastiftelse høsten 2017 gå i gang med en ny treårsperiode med Klimafrokoster. I 2017 har stiftelsen invitert til å belyse og drøfte følgende tema:
11. januar (Oslo):
Hvordan halvere utslippene fra norsk transport på 13 år?
Se video.
15. februar (Bergen):
Hva bør være Norges havvindstrategi?
Se video.
22.mars (Oslo):
Klimapolitikk i Donald Trumps USA
Se video.
21. september (Oslo):
Norden som lokomotiv for energiomstillingen?
Se video.
25. oktober (Stavanger):
Oljenæringen i klimaendringenes tid
Se video.
8. november (Oslo):
Klimafrokost om taxfree og nordmenns flyvaner i et klimaperspektiv
Se video.
5. desember (Bergen):
Klimaendringer og veien mot nullutslipp i maritim sektor
Man finner flere opptak fra arrangementer i regi av Norsk klimastiftelse på og vår Youtube-kanal. I 2017 har vi lagt vekt på å invitere nye innledere som vi ikke har brukt tidligere, blant andre forskere og fagpersoner. Anne Jortveit er prosjektleder for arrangementsserien.
ANDRE INITIATIV
Klimastiftelsen har også tatt andre initiativ i 2017. Her er to av dem:
Brev til Etikkrådet: Oljefondet ut av Exxon
28.mars sendte Norsk klimastiftelse brev til Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland der vi argumenterte for at ExxonMobil bør utelukkes fra fondets portefølje. I den nye «klimaparagrafen» i de etiske retningslinjene for Oljefondet heter det at selskaper kan utelukkes etter «handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser». Norsk klimastiftelse mener en eksklusjon av ExxonMobil kan danne presedens for å ekskludere selskaper som har ansvar for store klimautslipp, som hindrer eller forsinker politisk innsats mot klimaendringene og som bygger fremtidig forretningsvirksomhet på en forventing om at Paris-avtalens mål ikke nås. Klimastiftelsens styreleder og daglig leder presenterte innholdet i brevet i et møte med Etikkrådet 24.mai.
Initiativ for landstrøm
Klimastiftelsen er ingen lobbyorganisasjon, men vi spiller gjerne rollen som «koblingsboks». Høsten 2017 arrangerte vi som eksempel på dette et rundbordsmøte i Bergen med mål om å få realisert landstrømanlegg for cruiseskip i Bergen havn. På møtet deltok representanter fra politikk, virkemiddelapparat, havnen, kraftbransjen og den maritime næringen for å diskutere hvordan landstrøm for cruise kan realiseres – hindringer og muligheter. Møtet resulterte i flere politiske initiativ på Stortinget og et prosjekt hos Bergen havn med mål om å forbedre eksisterende prosjektplan for landstrøm frem mot neste søknadsrunde i Enova.
I ORGANISASJONEN
STYRET
Dette er styret i Norsk klimastiftelse:
Pål W. Lorentzen (styreleder)
Arvid Nøttvedt
Kikki Kleiven
Erik Bøckmann
Ingrid Stange
Nils A. Røkke
Hans Petter Kildal (varamedlem)
RÅDET
Rådet er Norsk klimastiftelses formelle nettverk og består ved utgangen av 2017 av følgende medlemmer:
Bergen Næringsråd, Bergen kommune, Biskopen i Bjørgvin, BKK, Christian Michelsen Research, Eidesvik Offshore ASA, Energirike, Fridtjof Nansens Institutt, G.C. Rieber Fondene, Hordaland Fylkeskommune, Nansen senter for miljø og fjernmåling, NHH, Naturvernforbundet, NTNU, Partnership for Change, SINTEF Energi AS, Sparebanken Vest, Uni Research AS, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Umoe AS, Bjerknessenteret for klimaforskning, CICERO Senter for klimaforskning, Høgskulen på Vestlandet, Høyskolen i Oslo og Akershus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø.
Mye av stiftelsens aktivitet gjennom året skjer i samarbeid med disse. Professor Olav Bjarte Fosso (NTNU) er leder av rådet.
Klimastiftelsens råd har en rådgivende funksjon og uttaler seg om strategi, prosjekter, regnskap og årsberetning, valg av nye medlemmer til styret og andre aktuelle saker. Rådsmøtet 2017 fant sted i Bergen 7. juni. Tema for møtet var Klimapolitikk og omstilling i oljelandet Norge. Innledere var Jens Ulltveit-Moe, konsernsjef i Umoe, Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge og Anne Karin Sæther, forfatter av boken De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen. På årets rådsmøte ble Bjerknessenteret for klimaforskning, CICERO Senter for klimaforskning, Høgskulen på Vestlandet, Høyskolen i Oslo og Akershus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø tatt opp som nye rådsmedlemmer.
ADMINISTRASJON OG ØKONOMI
Norsk klimastiftelse har fire ansatte: Lars-Henrik Paarup Michelsen (daglig leder), Anders Bjartnes (redaktør), Helene Frihammer (prosjektleder), Anne Jortveit (prosjektleder) og Lars Ursin (journalist, 2°C-prosjektet). I tillegg har stiftelsen i 2017 engasjert Håvar Skaugen og Silje Cathrin Strømmen i ulike prosjektstillinger.
Hovedkontoret er lokalisert i Media City Bergen (Odd Frantzens plass 5, 5008 Bergen). I tillegg disponerer Stiftelsen to kontorplasser hos henholdsvis Umoe på Fornebu og Spaces Kvadraturen i Oslo.
Hagel AS er Stiftelsens regnskapsfører.
I 2017 ble Norsk klimastiftelse Miljøfyrtårn-sertifisert.
Takket være støtten fra våre gode samarbeidspartnere har Norsk klimastiftelse hatt mulighet til å jobbe med temaer og problemstillinger som vi mener er viktig å belyse.
Sparebanken Vest har siden 2010 gjennom sin allmennyttige virksomhet gitt Norsk klimastiftelse betydelige bidrag. Fra 2012 har stiftelsen også hatt formalisert samarbeidsavtale med BKK. Kavlifondet har støttet Klimafrokostene siden 2014. Andre hovedsamarbeidspartnere i 2017 inkluderer Høgskulen på Vestlandet og SKL. I 2017 mottok Norsk klimastiftelse også grunnstøtte fra Klima- og miljødepartementet.
Stiftelsens årsberetninger og regnskaper er tilgjengelig i Brønnøysund-registeret i tråd med vanlige regler.