Publisert: 22. desember 2021

2021 har vært nok en påminnelse om at klimaendringene ikke er et fremtidsfenomen, de skjer her og nå: tørke, branner, styrtregn og flommer – uvær utenfor det noen kan huske i manns minne og lengre enn det. Det gjelder i hele verden. Fra Sibir til Sør-Amerika, fra det vestlige Canada til Kina.

De menneskelige lidelsene er sterkest der fattigdommen er størst, og konfliktene mest blodige. Det er en trist julefortelling at sulten nå griper om seg i flere land og at koblingene til klimaendringer blir stadig tydeligere. Afghanistan opplever nå den verste tørken på årtier. Det samme er tilfellet på Madagaskar.

De globale klimagassutslippene øker igjen. Håpet for et år siden var at koronakrisen skulle gi utslippskurven en varig knekk, men nedstengingen i 2020 var bare nok til å gi en midlertidig dupp på grafene.

2021 har gitt oss forsterkede klimamål i alle hjørner av verden. «Netto null» har festet seg som den nye normen både blant land og selskaper. Analysene spriker om effekten av mål og ambisjoner meldt inn før og under klimatoppmøtet i Glasgow, men en ting er sikkert: vi er ennå langt fra en utslippsbane som er forenlig med 1,5-gradersmålet.

Det virkelig store spørsmålet er om klimapolitikken «overlever» de mer akuttene krisene internasjonalt – med USA, Kina og Russland i hovedrollene. I så måte var den overraskende erklæringen som USA og Kina presenterte i Glasgow et positivt tegn. Begge land lener seg på klimavitenskapens alvorlige budskap og erkjenner at samarbeid er viktig.

Dette og andre initiativ under klimatoppmøtet viser dessuten at det spiller en rolle for verden at presidenten i USA heter Joe Biden og ikke Donald Trump.

Internasjonalt er det utvilsomt EU som gjør mest på hjemmebane for grønn omstilling. I 2021 har EU både lovfestet klimanøytralitet innen 2050 og oppjustert klimamålet for 2030. De er godt i gang med å skjerpe politikken på alle samfunnsområder gjennom «fit for 55» – skjerpelser som med tiden også blir norsk politikk. Den nye tyske regjeringen, ledet av Olaf Scholz (SPD), viser med sine planer hvordan Europas største og viktigste økonomi kan bygges om i tråd med klimamålene og behovet for å ta bedre vare på naturen. Lykkes Tyskland, får andre europeiske land drahjelp. Landene i Europa er avhengig av hverandre.

I Norge har ny regjering gitt nye og forsterkede klimaambisjoner. Målet nå er at vi innen 2030 skal redusere utslippene med 55 prosent fra hele økonomien. Høy CO₂-pris, som det nå er bred enighet om på Stortinget, vil kunne gjøre en del av utslippsjobben. Men langt fra hele. Politikken må strammes til på langt flere områder om 2030-målet skal nås. Det påkaller tydelig lederskap!

Ved utgangen av 2021 er det naturlig nok de ekstremt høye strømprisene som preger nyhetsbildet. Som Norges grønne tankesmie skal Klimastiftelsen være en faktadrevet aktør i offentligheten, som bidrar med kunnskap, ideer og perspektiver. Selv om vi har en energikrise i Europa nå, som også setter sine spor i her i landet, må vi ikke glemme det store bildet: Klimaendringene akselererer og vi har veldig kort tid på oss til å gjennomføre et reelt grønt skifte også i Norge.

I avsnittene under oppsummerer vi det viktigste fra Klimastiftelsens arbeid i 2021. Tusen takk til alle universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner som har stilt opp med kunnskap og fagfolk til vårt arbeid. Særlig takk til Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Norges Handelshøyskole som også støtter formidlingsprosjektet <2°C.

Og sist, men ikke minst: Tusen takk til våre hovedsamarbeidspartnere – Sparebanken Vest, Eviny, Kavlifondet, SKL og Kommunalbanken. Vi hadde ikke vært Norsk klimastiftelse uten dere.

Dette har vi gjort

2021 både startet og sluttet med nasjonale covid-restriksjoner. Noen fysiske arrangementer fikk vi til, men i det store og hele ble også 2021 et år hvor hovedaktiviteten til Klimastiftelsen foregikk digitalt. Nedenfor kan du lese mer om hva vi har gjort.

Klimaportalen tilnull.no

For å hindre en global klimakatastrofe har Norge forpliktet seg til å minst halvere klimagassutslippene innen 2030. Og innen 2050 må utslippene kuttes ned til nær null. 

For å få til dette, må vi omstille samfunnet på alle områder. Vi må slutte å bruke olje, gass og kull. Bensinbiler og dieselbusser må erstattes med utslippsfrie kjøretøy. Det som kan elektrifiseres må elektrifiseres, og all elektrisitet må være fornybar. Samtidig må vi bruke alle ressurser mer effektivt – og sløse mindre. Hvordan ligger vi egentlig an? 

Høsten 2021 lanserte vi klimaportalen tilnull.no. Portalen følger Norges vei til nullutslipp og vil til enhver tid vise oppdaterte data over Norges klimagassutslipp: Hvor store er utslippene? I hvilke sektorer og i hvilke fylker går utslippene ned? Hvor trengs det større innsats? Hvor store utslipp klarer vi å kutte med dagens trend? 

I løpet av 2022 vil vi legge til flere moduler som gir et bredere bilde av tempoet i klimaomstillingen. Blant annet vil vi tilføre data som viser hvor raskt teknologiskiftet i transportsektoren går. 

Prosjektet er finansiert med støtte fra Agenda Vestlandet, Sparebankstiftelsen DNB og Bergen kommune. Boston Consulting Group har bidratt med verdifull sparring, mens Knowit har stått for utviklingsjobben. 

Kirsten Å. Øystese er prosjektleder for tilnull.no. 

Energi og Klima

Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis som hver måned når ut til opp mot 50 000 lesere. I 2021 har Energi og Klima tatt store steg og tilbyr nå leserne mer og bedre innhold enn noen gang tidligere. 

• Energi og Klima er fra sommeren 2021 til stede i Brussel med egen korrespondent. Alf Ole Ask, som kom fra Aftenposten, rapporterer løpende. Svært mye av rammene for den norske klima- og energipolitikken legges i EU. Vår ambisjon er å holde den norske offentligheten oppdatert på hva som skjer. Samarbeid med andre redaksjoner gjør at vi kommer bredere ut enn vi klarer på egenhånd. Brussel-korrespondenten er støttet av Fritt Ord, Bergesen-stiftelsen og Agenda Vestlandet. 
• Energi og Klimas podkast er nå veletablert. Med gjester i studio setter Kirsten Å. Øystese søkelys på ulike temaer innen det brede energi- og klimafeltet, vanligvis med en ny episode hver uke. De mest lyttede episodene har mer enn 3500 nedlastinger. 
• Energi og Klima har også fått nytt design, som gjør at det blir lettere for leserne å finne frem i tilbudet av saker. Klimastiftelsens Håvar Skaugen har vært prosjektleder for dette arbeidet. 
• Våre nyhetsbrev når ut til nær 9000 abonnenter, en vekst på omkring 2000 i løpet av 2021 

Energi og Klima er organisert som et eget aksjeselskap, heleid av Norsk klimastiftelse. Styret har i 2021 bestått av Sidsel Norvik, Hanne Løvik, Rune Indrøy og Gisle Glück Evensen som styremedlemmer. Lars-Henrik Paarup Michelsen er styreleder.

Energi og Klima redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten og er medlem i Fagpressen. Olav Anders Øvrebø er vår mangeårige faste frilanser og redaktør for Energi og Klima. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes. 

Publikasjoner

Å gjøre faglig kunnskap tilgjengelig for et bredere publikum er en viktig oppgave for Klimastiftelsen. I 2021 har våre rapporter og notater blitt lastet ned over 26 000 ganger og har hatt mer enn 37 000 html-visninger (tall per 13.12).   

Lars Holger Ursin er redaktør for alt vi publiserer som del av forskningsformidlingsprosjektet <2°C, inkludert temanotatene.  

I 2021 har vi gitt ut følgende publikasjoner: 

Vippepunkter i klimasystemet

Norsk klimastiftelse (2021), <2°C Temanotat 1/2021

Vippepunkter er irreversible hendelser i stor skala som endrer et system i naturen for alltid. I dette notatet går vi gjennom ni elementer i det globale klimasystemet der vi risikerer å passere slike vippepunkter. 

Last ned rapporten her

Norsk klimastiftelse (2021), <2°C Temanotat 2/2021

Klimavakten er nettjenesten vår som presenterer de viktigste, oppdaterte tallene om klima, utslipp og energi. Her presenterer vi en oversikt over klimaets tilstand våren 2021, basert på data og grafer derfra.

Last ned rapporten her

Norsk klimastiftelse (2021), <2°C Temanotat 3/2021

Hydrogen er en av kjerneteknologiene i den globale energiovergangen. Her presenterer vi teknologien, muligheten og utfordringene fremover – med spesiell vekt på hva det vil bety for Norge.

Last ned rapporten her

Norsk klimastiftelse (2021), <2°C Temanotat 4/2021

Solenergi vokser raskere enn noensinne og spås av mange å bli den største og viktigste energikilden. Også i vannkraftlandet Norge, mener eksperter vi har intervjuet til dette notatet. 

Last ned rapporten her

Norsk klimastiftelse 2021, <2°C Temanotat 5/2021

FNs klimapanels nye hovedrapport kommer i 2022. I august 2021 kom første delrapport til denne, med skremmende konklusjoner. Dette notatet er en gjennomgang av hovedlinjene fra denne delrapporten.  

Last ned rapporten her

Norsk klimastiftelse (2021), <2°C Temanotat 6/2021

Energiovergang og elektrifisering vil kreve massive mengder energilagring. I dette notatet går vi gjennom batteriteknologi, bruksområder og hvordan Norge kan ta en sentral rolle i fremtidens batteriindustri. 

Last ned rapporten her

EUs grønne giv og handlingsplan for bærekraftig finans: Hva bør ansatte, investorer og forbrukere vite?

Norsk klimastiftelse (2021), rapport 1/2021

17.12.2021 gjorde Stortinget EUs regelverk for offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer til norsk lov. Denne rapporten belyser hva loven og EUs grønne giv betyr for finansnæring og forbrukere i Norge.

På Klimastiftelsens nettsider har vi samlet alle publikasjoner som vi har gitt ut.

Klimafrokost

På grunn av pandemien ble fem av åtte Klimafrokoster gjennomført som webinar. Prosjektet Klimafrokost støttes av Kavlifondet og ledes av Anne Jortveit.

17. mars (webinar):
Hva betyr «netto nullutslipp» i 2050 for beslutninger og investeringer i dag?

Innledere og deltagere i samtalepanelet var Glen Peters, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre, Lars Erik Mangset, fagansvarlig klima i KLP, Astrid Hoem, leder i AUF og Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder i Norsk klimastiftelse.

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 17. mars

12. mai (webinar):
Hvor fort kan EU fase ut gassen til fordel for fornybar energi?

Innledere og deltagere i samtalepanelet var Marie Byskov Lindberg, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Tor Håkon Jackson Inderberg, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Magnus Korpås, forsker ved NTNU, Karen Sund, fagansvarlig ved Biogass Oslofjord, Anders Bjartnes, redaktør for Energi og Klima, Erik Martiniussen, forfatter og journalist i Teknisk Ukeblad og Mani Hussaini, stortingskandidat for Arbeiderpartiet.

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 12. mai

21. mai (webinar):
IEAs veikart for «netto null» i energisektoren

Innledere og deltagere i samtalepanelet var Anders Bjartnes, redaktør for Energi og Klima og utgivelsene til Norsk klimastiftelse, Glen Peters, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Marit Arnstad, parlamentarisk leder for Senterpartiet og Trine Lise Sundnes, stortingskandidat for Arbeiderpartiet.

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 21. mai

22. juni (webinar):
Kan EUs plan om å innføre en karbontoll få fart på globale utslippskutt?

Kan EUs plan om å innføre en karbontoll få fart på globale utslippskutt?

Innledere og deltagere i samtalepanelet var Jørgen Wettestad, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU, Indra Øverland, forsker ved NUPI, Ingvild Sørhus, Lead EU Carbon Analyst hos Refinitiv, Rønnaug Sægrov Mysterud, Vice President, Head of EU Affairs – Norsk Hydro, samt stortingsrepresentantene Espen Barth Eide fra Arbeiderpartiet og Heidi Nordby Lunde fra Høyre.

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 22. juni

26. august (webinar):
Hvilken klimarisiko er Oljefondet utsatt for og hvordan kan risikoen håndteres?

Innledere og deltagere i samtalepanelet var

Innledere og deltagere i samtalepanelet var Martin Skancke, leder av regjeringens ekspertutvalg for oljefondets klimarisiko, og stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø fra Høyre, Kari Elisabeth Kaski fra SV og Eigil Knutsen fra AP – alle medlemmer i Finanskomiteen.

 Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 26. august:

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 26. august

2. september (Oslo)
Hva skjer med inntjening, jobber og utslipp om vi flytter investeringer fra olje til havvind?

Innledere og deltagere i samtalepanelet var Per Espen Stoknes, forsker, BI Center for Sustainability & Energy, Åslaug Haga, administrerende direktør i NORWEA, Vidar Helgesen, leder av Klimaomstillingsutvalget, Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre og Ola Elvestuen, stortingsrepresentant for Venstre.

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 2. september

22. oktober (Oslo)
#Klimafrokost nummer 50: Klimakrisen og internasjonal solidaritet

Innledere og deltagere i samtalepanelet var Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, utviklingsminister for Senterpartiet, Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen og tidligere visegeneralsekretær i FN, Bjørn Hallvard Samset, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Stig Ingemar Traavik, avdelingsdirektør i Avdeling for klima og miljø i Norad, og stortingsrepresentantene Guri Melby fra Venstre, Dag-Inge Ulstein fra KrF og Lene Westgaard-Halle fra Høyre.

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 22. oktober

27. oktober (Trondheim)
Batterier som klimaløsning og del av kraftsystemet

Innledere og deltagere i samtalepanelet var Magnus Korpås, professor ved Institutt for elkraftteknikk ved NTNU, Stian Backe, forsker ved SINTEF Energi, Magnus Askeland, forsker ved SINTEF Energi og stipendiat ved Institutt for elkraftteknikk, NTNU, Fride Vullum-Bruer, seniorforsker ved SINTEF Energi AS, stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland fra Høyre og Kirsti Leirtrø fra Arbeiderpartiet og energipolitisk talsperson i MDG Ask Ibsen Lindal.

Presentasjoner og video fra #Klimafrokost 27. oktober

Varmere Våtere Villere – Norges nye klimafestival!

Etter et initiativ fra investor Jens Ulltveit-Moe, har en bred koalisjon bestående av Universitetet i Bergen, Høyskolen på Vestlandet, Norges Handelshøyskole, Bergen Næringsråd, Skift og Norsk klimastiftelse gjennom 2021 arbeidet frem en helt ny klimafestival som skal finne sted i Bergen 9.-11. mars 2022. Festivalen skal være redaktørstyrt faglig, humørfylt og engasjerende – inspirert av økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger.

Festivalen skal ta for seg et bredt spekter av temaer – og dilemmaer – knyttet til klimaendringer, klimapolitikk og samfunns- og næringsomstilling. Det skal være høyt faglig nivå, men form og innhold skal være forståelig for den vanlige kvinne og mann i gaten. «Stammespråket» må bli igjen hjemme.

Dette første året er festivalen organisert som et prosjekt under Norsk klimastiftelse – men meningen er at festivalen etter hvert skal leve sitt eget liv – helt uavhengig av organisasjonene og institusjonene som nå sparker festivalen i gang.

Festivalsjef og ansvarlig redaktør er Vilde Blomhoff Pedersen, mens styreleder er Jens Ulltveit-Moe.

Les mer om festivalen og personene bak på https://www.varmerevaterevillere.no.

Klimakvarteret

I 2021 har Norsk klimastiftelse gjennomført 15 direktesendte «Klimakvarter» – det vil si 15 minutters digitale forskerforedrag om et tema knyttet til klimaendringer eller klimaløsninger. Lars-Henrik Paarup Michelsen har vært prosjektleder, mens Håvar Skaugen har stått for produksjonen.

Forkningsrådet har støttet prosjektet.

Klimarisiko og kommunene

Kommunalbanken og Klimastiftelsen avrundet som avtalt prosjektet «Kommunenes klimarisiko» sommeren 2021 og inngikk et nytt samarbeidsprosjekt med tema: «Kommunenes rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet». I løpet av 2021 har Kommunalbanken og Klimastiftelsen invitert til fem godt besøkte webinarer sammen: 

• Klimarisiko ved overvann og havnivåstigning 
• Overgangsrisiko for kommuner og næringsliv 
• Rehabilitering framfor riving? 
• Hvordan kan kommuner bidra til å produsere mer fornybar energi? 
• Spar penger og strøm på energieffektivisering lokalt. 

Klimarisiko og finansbransjen

Norsk klimastiftelse og Finansforbundet startet i januar 2021 opp et felles prosjekt med tittelen EUs Green Deal, klimarisiko og finansmarkedet: Hva bør ansatte, investorer og kunder vite? Prosjektet støttes av Finansmarkedsfondet og skal gå over en toårsperiode. Formålet med prosjektet er kunnskapsproduksjon og allmennopplysning om temaer som uten tvil får større betydning for norsk finansnæring, investormiljø og forbrukere de kommende årene. I løpet av 2021 har vi produsert journalistiske dybdesaker som publiseres på Energi og Klima, disse sendes ut som del av nyhetsbrevet #Klimaogfinans til en økende abonnentmasse. 10. november arrangerte vi et svært godt besøkt webinar om EUs taksonomien for bærekraftige investeringer. I romjulen 2021 gir vi ut en rapport med samme tittel som prosjektet. Anne Jortveit leder prosjektet. 

Klimastiftelsen i Trøndelag

Takket være økonomisk støtte fra Trøndelag fylkeskommune har Norsk klimastiftelse hatt tilstedeværelse tilsvarende en halv stilling fra mars til desember. Prosjektet avsluttes inntil videre ved nyttår.

Vi har i disse månedene særlig prioritert å invitere til ulike arrangementer:  

• Klimaomstillingsutvalgets rapport er fortsatt aktuell. I mai 2021 arrangerte Norsk klimastiftelse et webinar knyttet til deres arbeid og anbefalinger i Trøndelag. Utvalgsleder Kristin Halvorsen, representanter fra næringsliv og politikere deltok.  

• I september arrangerte Norsk klimastiftelse og Klimapartnere Trøndelag seminaret “Hvordan utnytter vi matressursene best?” i Trondheim. På seminaret fikk vi kunnskap om matavfall og matsvinn som problem, men også gode eksempler på innovative løsninger som forhindrer tap og sløsing med ressursene.   

• I november var det nesten full brakke og god stemning da Norsk klimastiftelse arrangerte klimakveld på Dokkhuset i Trondheim. Spørsmålet som ble stilt var “Hvordan løser vi både naturkrisen og klimakrisen?” 

Ingveig Wahl Holand har vært prosjektleder i Trøndelag. 

Sol og olje i Stavanger

Som del av vårt samarbeid med Universitetet i Stavanger om forskningsformidling gjennom prosjektet <2°C, har vi i løpet av 2021 arrangert to åpne kunnskapsmøter i Stavanger:  

• 27. mai: Solenergirevolusjonen og oljelandet. Innledere og deltagere i samtalepanelet var Harald Nils Røstvik, professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved UiS, Hassan Gholami, forsker ved UiS, Håkon Person, rådgiver, solenergi og smart grid i Multiconsult Stavanger og Ellinor Meling, prosjektleder for Solenergiklyngen.   
• 15. juni: Klimaomstilling i oljelandet. Innledere og deltagere i samtalepanelet var Kristin Halvorsen, direktør for CICERO Senter for klimaforskning og rektor ved UiS Klaus Mohn og hans kolleger innovasjonsforsker Kristiane Marie Fjær Lindland og statsviter Oluf Langhelle. 

Klimaseminar for masterstudenter

Etter initaitiv fra Emilie Byermoen, som i 2021 har vært studentmedarbeider i Norsk klimastiftelse, gikk Klimastiftelsen og Tekna sammen om å arrangere et deigitalt klimakurs for masterstudenter. Dette fant sted tirsdag 12. oktober og tiltrakk seg rundt 200 studenter fra hele landet.

En rekke bedrifter stilte opp for å gi studentene tips til problemstillinger, deriblant Lerøy, Greenstat, Aker Offshore Wind, Statkraft, Seaweed solutions, Entro, Storebrand og BIR. Også Klimapartnere, SINTEF, NORCE, Grønt skipsfartsprogram – DNV og Zero stilte opp.

Det hele ble ledet av Emilie Byermoen.

Climate Action Symposium  

Sammen med Norges Handelshøyskole arrangerte vi 6. april et covid-nedjustert arrangement vi døpte Climate Action Symposium. Målet med arrangementet var å gi NHHs masterstudenter innen finans både teoretisk og praktisk kunnskap om bærekraft og klima, som i økende grad er en viktig driver for hvordan finansbransjen over hele verden investerer, forvalter og låner ut penger. Faglige bidragsytere inkluderte Aksel Mjøs, førsteamanuensis ved NHH, Wilhelm H. Mohn, leder for bærekraft i NBIM og Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse. 

Klimastiftelsen arbeider også sammen med NHH i det europeiske forskningsnettverket Engage.EU – et samarbeid mellom en rekke universiteter i Europa innen økonomi, finans og samfunnsfag. Prosjektets mål er å gi europeiske borgere kunnskap til å håndtere store samfunnsutfordringer, som klimkrisen.

Daglig leder i Klimastiftelen ble høsten 2021 valgt til å lede prosjektets advisory board.

Organisasjonen

Styret

Klimastiftelsens styre har ved utgangen av 2021 følgende sammensetning:  

• Birger Magnus (styreleder) 
• Kikki Kleiven 
• Erik Bøckmann 
• Martin Skancke  
• Ingrid von Streng Velken 
• Asgeir Tomasgard 
• Toini Løvseth 

Martin Skancke ble valgt inn i styret i 2021. Han overtok plassen etter Ingrid Stange som ble takket av etter syv års innsats i Klimastiftelsens styre.  

Rådet

Rådet er Norsk klimastiftelses formelle nettverk og består av universiteter, høyskoler og forskningsstiftelser – tillegg til hovedsamarbeidspartnere. I 2021 tok vi opp en ny medlemsinstitusjon i rådet – Institutt for energiteknikk (IFE). I 2021 har rådet bestått av følgende medlemmer:

NTNU, Universitetet i Bergen, Fridtjof Nansens Institutt, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, Norges Handelshøyskole, SINTEF Energi AS, NORCE, Universitetet i Oslo, Bjerknessenteret for klimaforskning, Nordlandsforskning, Vestlandsforskning, CICERO Senter for klimaforskning, Høgskulen på Vestlandet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, NORSUS, Universitetet i Tromsø, OsloMet – storbyuniversitetet, Sparebanken Vest, Vestland fylkeskommune, Umoe AS, Kommunalbanken, SKL, Eviny og Institutt for energiteknikk.

Professor Annik Magerholm Fet (NTNU) ble i 2021 valgt til ny rådsleder. Hun overtok etter professor Olav Bjarte Fosso fra samme institusjon.

Årets rådsmøte ble avholdt digitalt 11. mai. Tema for årets møte var: Netto null-utslipp.

Det ble også gjennomført et digitalt innspillsmøte for rådets medlemmer 3. september. Tema for dette møtet var: «Ny regjering – ny politikk: Hva bør prioriteres fremover?»

Administrasjon og økonomi

Norsk klimastiftelse teller ved utgangen av året åtte ansatte og 7,5 årsverk: Lars‐Henrik Paarup Michelsen (daglig leder), Anne Jortveit (nestleder), Anders Bjartnes (ansvarlig redaktør), Lars Ursin (redaktør for <2°C), Håvar Skaugen (IT-ansvarlig), Kirsten Øystese (prosjektleder), Ingveig Wahl Holand (prosjektleder Trøndelag t.o.m. 31.12.2021) og Vilde Blomhoff Pedersen (festivalsjef Varmere Våtere Villere).

Pål W. Lorentzen er spesialrådgiver i Norsk klimastiftelse.

Hovedkontoret er lokalisert i Media City Bergen (Odd Frantzens plass 5, 5008 Bergen). I tillegg har stiftelsen et avdelingskontor i Oslo.

Hagel AS er stiftelsens regnskapsfører.

Norsk klimastiftelse er Miljøfyrtårn‐sertifisert og medlem av Klimapartnere. Våre klima- og miljøregnskap legges ut her.

Vi vil avslutningsvis takke våre gode hovedsamarbeidspartnere som gjør det mulig for oss å jobbe med temaer og problemstillinger som vi mener er viktig for å få fart på klimaomstillingen.

Sparebanken Vest har siden 2010 gjennom sin allmennyttige virksomhet gitt Norsk klimastiftelse betydelige bidrag. Fra 2012 har stiftelsen også hatt formalisert samarbeidsavtale med Eviny. Kavlifondet har støttet Klimafrokostene siden 2014. I 2017 inngikk vi samarbeidsavtale med SKL og i 2018 ble også Kommunalbanken en hovedsamarbeidspartner.

Stiftelsens årsberetninger og regnskaper er tilgjengelig i Brønnøysund‐registeret i tråd med vanlige regler.