Publisert:
Er det en ting 2020-tallet har lært oss så lang, så er det dette: Dersom vi skal være i nærheten av å nå klimamålene, må vi tenke utslippskutt og grønn omstilling samtidig som vi håndterer de til enhver tid akutte krisene som oppstår. Pandemien viste at det ikke er lett.
Russlands brutale krig mot Ukraina har fått konsekvenser for politikk, økonomi og handel over hele verden. De høye energi- og råvareprisene presser hardt prøvede budsjetter – og bidrar til at sosiale ulikheter forsterkes. Sjokket som i år har rammet globale matmarkeder kan tjene som et eksempel: Summen av redusert tilførsel av ukrainske landbruksprodukter til verdensmarkedet, høyere energi- og råvarepriser og et stadig mer tiltagende klimaproblem – som enten gir for mye eller for lite regn – er dyrere mat. I Afrika sør for Sahara importerer mange land nå mindre mat enn tidligere, men til en langt høyere kostnad. Samtidig tvinger den kraftige prisveksten på kunstgjødsel frem redusert bruk i mange utviklingsland, noe som igjen kan gi mindre avlinger. På Afrikas Horn er millioner av mennesker nå rammet av sult.
I Europa har Putins angrepskrig mot Ukraina og manipulering av energimarkedene gitt energipriser man aldri før har opplevd. EU-landene og Storbritannia har så langt satt av omtrent 1000 milliarder dollar, altså nesten et helt Oljefond, i ulike støttetiltak på grunn av de høye energiprisene.
Putins mål er å skape så mye kaos og usikkerhet at samholdet i Europa ødelegges. Men til nå har det motsatte skjedd. Til tross for politiske uenigheter, har EUs ledere klart å stå sammen gjennom hele 2022 og utviklet en felles politisk og økonomisk respons på Putins aggresjon. Samtidig har EU klart å holde trykket oppe i klimapolitikken. Arbeidet med de store politikkpakkene Fit for 55 og Repower EU tyder på Russland krigføring vil bidra til en raskere energiomstilling.
Norge er ikke skjermet for det som skjer. Mange opplever nå tøffe tider som følge av økte priser og høyere renter. Å hjelpe folk til å håndtere de ekstremt høye strømprisene, og bidra til bedre omfordeling, handler til syvende og sist om politikkens legitimitet i befolkningen.
Noen «quick fix» på strøm(pris)krisen finnes ikke, selv om det fra ytterkantene i politikken fremstilles slik. Det argumenteres med at Norge bør søke alenegang i energipolitikken som svar på de høye strømprisene. Slike grep vil vi sterkt advare mot. Et godt og tillitsfullt samarbeid med EU og våre naboland er en ytterst viktig forutsetning når Norge skal ut av fossilalderen. Alternativet til samarbeid i kraftmarkedet er at Norge må øke egen produksjonskapasitet – med betydelig økte kostnader både for lommebok og natur.
I 2023 forventer vi at Norge levere enda bedre på særlig to områder som er viktige både som respons på de høye strømprisene, men som også er en forutsetning for å redusere klimagassutslipp:
- Mer enøk: Av alle tiltak på den politiske menyen, er energieffektivisering det mest opplagte. Her kan også både næringsliv og lokale myndigheter ta offensive posisjoner. For mange er det mye å spare.
- Mer fornybar: Det er bra at planene om havvind skyter fart, men det trengs også mer kraftproduksjon på land. Derfor må det lønne seg å investere, og signalene om det må være tydelige.
I avsnittene under oppsummerer vi det viktigste fra Klimastiftelsens arbeid i 2022. Tusen takk til alle universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner som har stilt opp med kunnskap og fagfolk til vårt arbeid. Særlig takk til Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Norges Handelshøyskole som også støtter formidlingsprosjektet <2°C.
Og sist, men ikke minst: Tusen takk til våre hovedsamarbeidspartnere – Sparebanken Vest, Eviny, Kavlifondet, SKL og Kommunalbanken. Deres støtte er avgjørende for svært mye av vårt arbeid.
Dette har vi gjort
Norsk klimastiftelses rolle er å være en troverdig leverandør av kunnskap som kan få fart på overgangen til nullutslippssamfunnet. Vi sprer oppdatert og pålitelig informasjon om klimakrisens alvor, hvilke valg og avveininger samfunnet står overfor, hva som skjer politisk og i markedene rundt oss, om risiko og muligheter.
Nedenfor kan du lese mer om noe av det vi har gjort det siste året.
Formidlet nyheter og bakgrunn direkte fra Brussel
Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Siden høsten 2021 har Energi og Klima som eneste norske redaksjon hatt fast tilstedeværelse i Brussel med en egen «klimakorrespondent» i Alf Ole Ask. Hovedformålet med korrespondentstillingen er å følge den rivende utviklingen som skjer innenfor klima- og energiområdet i EU. Vekten legges på det som er relevant for Norge gjennom EØS-avtalen og klimaavtalen med EU. Det siste året har naturlignok energikrisen stått sentral i dekningen, i tillegg til det løpende arbeidet med politikkpakkene «Fit for 55» og «Repower EU». Ved siden av å levere stoff til Energi og Klimas egne flater, gjøres Brussel-korrespondentens innhold også tilgjengelig for samarbeidende redaksjoner. Ved utgangen av 2022 er det Dagsavisen, Nationen, Teknisk Ukeblad, TV2 og Vårt Land. Brussel-prosjektet har blitt realisert med støtte fra Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesenstiftelsen.
Kort om Energi og Klima
Nettavisen Energi og Klima ble stiftet i 2011 og er organisert som et eget aksjeselskap, heleid av Norsk klimastiftelse. Styret består av Sidsel Norvik, Rune Indrøy, Gisle Glück Evensen og Camilla Aadland (ny i 2022) og Lars-Henrik Paarup Michelsen (styreleder). Energi og Klima redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten og er medlem i Fagpressen. Olav Anders Øvrebø er vår mangeårige faste frilanser og redaktør for Energi og Klima. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes.
Energi og Klima dekker også andre sider ved klima- og energiomstilling, blant annet:
- I det ukentlige nyhetsbrevet #Klimavalg, kan man lese kommentarer og analyser av ting som skjer i norsk klima- og energipolitikk.
- Klimalederen er et annet nyhetsbrev som kommer ut annenhver uke. Det retter seg mot, ja nettopp: ledere.
- Via Klimavakten formidles viktig klimakunnskap ved hjelp og oppdatert data og grafikk.
- Under fanen Ekspertintervjuer lar vi forskerne si sin mening og dele kunnskap om aktuelle spørsmål.
- For de som er interessert i klima og finans er det mulig å abonnere på nyhetsbrevet #Klimaogfinans.
- Og hver fredag morgen publiserer Energi og Klima #Femopåfredag – en oppsummering av fem utvalgte saker fra siste ukes internasjonale nyhetsbilde.
Etablert Varmere Våtere Villere – en ny arena for kunnskapsformidling
9.-11 mars gikk den aller første utgaven av Varmere Våtere Villere av stabelen i Bergen. Den nye klimafestivalen samlet 2700 besøkende og nærmere 200 innledere/paneldeltakere fra hele landet. Programmet gikk over tre dager og foregikk på syv scener på dag-og kveldstid.
Festivalsjef Vilde Blomhoff Pedersen ble ansatt i desember 2021 og hadde vært i jobben i knapt tre måneder da festivalen ble gjennomført.
Varmere Våtere Villere har i 2022 vært organisert som et AS heleid av Norsk klimastiftelse, men fra 2023 vil festivalarbeidet skje gjennom den nyetablerte foreningen Varmere Våtere Villere. Her er Norsk klimastiftelse en av stifterne. Jens Ulltveit-Moe, som hadde ideen om å etablere en nasjonal klimafestival i Bergen, er styreleder.
Klimafestivalen deler kontor med Norsk klimastiftelse i Bergen, og ved utgangen av meldingsåret pågår arbeidet med Varmere Våtere Villere 2023 for fullt. Klimastiftelsen bidrar aktivt inn i programarbeidet.
Samlet tusenvis av lyttere hver uke i ny podkast
Podkasten «Energi og Klima» har det siste året blitt en av våre viktigste formidlingsplattformer. Det er Klimastiftelsens Kirsten Å. Øystese som er podkastvert – og hver uke har hun med seg en eller flere gjester som tar for seg aktuelle temaer. I 2022 vil podkasten nå 100 000 nedlastinger.
Dette er et utvalg av de mest lyttede episodene i året vi har bak oss:
Hvordan avrunder Norge oljealderen med stil?
Livepodcast fra Varmere Våtere Villere.
Gjester: Erna Solberg, stortingsrepresentant og leder for Høyre, Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning og leder av Klimaomstillingsutvalget, Knut Einar Rosendahl, professor ved NMBU, Ann-Cathrin Vaage, fagsjef klimapolitikk i Norsk olje og gass, Linda Nøstbakken, forskningsdirektør ved SSB og Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima.
Vi trenger mer vindkraft på land for å nå 2030-målene
Gjest: Åslaug Haga, administrerende direktør i Norwea
Energimelding, Russland-sanksjoner og energiomstilling hjemme og ute
Gjester: Alf Ole Ask, Energi og Klimas korrespondent i Brussel og Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse
Energikrisen er også en matkrise
Gjest: Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara
Formidlet gode eksempler fra norske kommuner og fylker
Kommunenes og fylkenes innsats er avgjørende for at Norge skal lykkes med å nå klimamålene. Derfor har vi i 2022 gjennomført en rekke aktiviteter med mål om å spre kunnskap om hva som kan gjøres på lokalt og regionalt plan. Aktivitetene er et samarbeid med KBN og del av fellesprosjektet «Kommunenes rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet».
Utslippskutt lokalt
18. august inviterte vi til møte med tema «Hvordan lykkes med klimatiltak i din kommune?» under Arendalsuka. Her fikk vi presentert resultater fra forskningsprosjektet TRANSFORM og vist eksempler fra kommunene Rollag, Fredrikstad og Vennesla.
Grønn offentlig finans
29. september arrangerte vi webinar om hvordan kommuner og fylkeskommunen kan gjøre klimariktige investeringer. Denne gangen med eksempler fra Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune.
Energisparing og lokal strømproduksjon
9. desember arrangerte vi webinar om hvordan kommuner kan spare energi og produsere energi på egen hånd. Eksempler fra Agder, Trøndelag og Vestland, i tillegg til Rendalen kommune.
Enda flere konkrete eksempler om energisparing og -produksjon finner man i rapporten «Spar og produser mer energi», som vi gav ut på tampen av 2022. Dette er et inspirasjonshefte for fylker og kommuner som ønsker å gjennomføre konfliktfrie og lønnsomme energitiltak.
Gitt gratis klimakunnskap til norske skoleelever
Da skoleåret 2022/2023 tok til, kunne lærere over hele landet, som underviser på ungdomsskolen eller på videregående, bestille gratis klassesett av skolemagasinet <2°C. Magasinet er på 44 sider og tar for flere tema som gir oppdatert og faktabasert kunnskap om klimaendringene. Fra årsakene, via konsekvensene, til hva vi kan gjøre for å stanse dem. <2°C gir også innsikt i hvordan klimakrisen henger sammen med naturkrisen, og hvorfor begge krisene må løses samtidig.
<2°C er et formidlingsprosjekt i regi av Norsk klimastiftelse. Prosjektets faglige samarbeidspartnere har i 2022 vært Bjerknessenteret for klimaforskning, Norges Handelshøyskole, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger.
At Klimastiftelsen i 2022 kunne trykke opp 60 000 eksemplarer av skolemagasinet <2°C, og tilby lærere gratis klassesett, skyldes støtte fra en rekke sparebanker og sparebankstiftelser, i tillegg til Hydro, Tekna og Umoe.
I tillegg til skolemagasinet har vi under formidlingsprosjektet <2°C også publisert to temanotater og en rekke ekspertintervjuer:
Det tre mest leste ekspertinverjuene i 2022 var:
- Blir strømmen billigere om vi frikopler gassen? Ekspertintervju med Lars Sørgard, professor ved NHH og leder for energikommisjonen.
- Naturkrisen er en del av klimakrisen. Ekspertintervju med Siri Vatsø Haugum, fagansvarlig for kystlynghei på Lyngheisenteret og førestelektor ved UiB.
- Skal vi fikse klimaet, må vi spille på lag med naturen. Ekspertintervju med Vigdis Vandvik, professor ved UIB og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning.
- Krigen viser hvor sårbart matsystemet er. Ekspertintervju med Arne Bardalen, spesialrådgiver ved NIBIO.
- Slik blir solcellene bedre. Ekspertintervju med Turid Reenaas, professor ved NTNU.
I samarbeid med Universitetet i Stavanger har vi også i 2022 invitert til åpne <2°C-møter i Stavanger:
18. mai: Hvordan løser vi klimakrisen uten å forverre naturkrisen?
Innledere var Vigdis Vandvik, professor i planteøkologi ved UiB, Kristin Armstrong Oma, professor ved Arkeologisk museum, UiS og Gorm Kipperberg, professor i miljøøkonomi ved Handelshøgskolen, UiS.
Kurset ansatte i finansbransjen om klimarisiko
Høsten 2022 har vi utviklet og gjennomført et gratis digitalt mini-kurs («nanokurs») for alle som ville ha en introduksjon til de ulike klimarisikoene. Med Finansforbundet som samarbeidspartner forsøkte vi særlig å nå ansatte i finanssektoren. Over 1100 personer meldte seg på kurset som foregikk fra 3. november til 15. desember. Responsen i faktisk vært så god at vi har bestemt oss for å gjennomføre et nytt gratis nanokurs i januar 2023.
Nanokurset om klimarisiko er en del av et toårig opplysningsprosjekt: EUs Green Deal, klimarisiko og finansmarkedet: Hva bør ansatte, investorer og kunder vite? Prosjektet får støtte fra Finansmarkedsfondet. I 2022 har vi også arrangert to webinarer i dette prosjektet, også dette i samarbeid med Finansforbundet:
- 4. mai:
Spør Skancke! Et webinar om energiomstilling, klimarisiko og den grønne bølgen i finans. - 17. november:
Om EUs taksonomi i praksis, grønne boliglån og EUs Green Deal under Ukrainakrigen
Synliggjort utslippsgap og elektrifiseringsgrad
Norge har som mål å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 (målt mot 1990). Utslippstallene for 2022 blir ikke offentlig før juni 2023, men tallene for 2021 kjenner vi. De viser at vi er langt unna 2030-målet. Nærmere bestemt 25,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.
På 31 år – fra 1990-2021 – har vi klart å redusere utslippene med 2,4 millioner tonn CO₂e. Nå skal vi kutte 25,8 millioner tonn CO₂e på 8 år.
På klimaportalen tilnull.no arbeider vi med å synliggjøre gapet mellom hvor vi er og hvor vi har sagt at vi skal være. Du kan også finne ut hvor langt elektrifiseringen av transportsektoren har kommet, enten det gjelder biler, traktorer, ferger eller hurtigbåter.
Klimaportalen tilnull.no bygges gradvis ut med mer data som viser Norges vei mot nullutslipp – hvor raskt det grønne skiftet går og hva som gjenstår.
Prosjektet er finansiert med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Agenda Vestlandet.
Arrangert seks klimafrokoster
Vår faste møteserie for kunnskapsformidling og politisk samtale heter «Klimafrokost». Den første Klimafrokosten ble gjennomført i 2014 og siden den gang har over 50 klimafrokoster blitt arrangert i regi av Norsk klimastiftelse.
I 2022 har vi gjennomført følgende seks klimafrokoster. . Russlands brutale angrepskrig og energikrig preget vårens tema:
26. april
Hvordan kan Norge bidra til energiomstillingen i et Europa i krig og krise
Innledere og deltagere i samtalepanelet var Asgeir Tomasgard, professor ved NTNU, Alf Ole Ask, korrespondent i Brussel for Energi og Klima, Julie Wedege, direktør for politikk og eierskap i Statkraft, Andreas Thorsheim, grunnlegger av og daglig leder i Otovo, Gro-Anita Mykjåland, stortingsrepresentant for SP, Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for SP og Mani Hussaini, stortingsrepresentant for AP.
10. mai
Fare for global matkrise – hva kan og bør Norge gjøre?
Innledere og deltagere i samtalepanelet var Arne Bardalen spesialrådgiver ved NIBIO, Lars Røsæg, visekonsernsjef i Yara, Bothild Å. Nordsletten, redaktør i Bondevennen, Erling Aas-Eng, styremedlem i Norges Bondelag, Anne Ekornholmen, politisk redaktør i Nationen, Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant for Venstre og Per Martin Sandtrøen, stortingsrepresentant for SP.
17. juni
Ny tid for offentlige bygg og veier – slankere, billigere og grønnere?
Innledere og deltagere i samtalepanelet var Anders Bjartnes ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima, Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet, Erling Sande, stortingsrepresentant for SP, Per Brevik, direktør for alternativ brensel og bærekraft i Norcem/HeidelbergCement. , Pia Meling, ansvarlig for salg og markedsføring i Massterly, Gunnar S. Eskeland, professor ved NHH og Sirin Hellvin Stav, byråd for miljø og samferdsel i Oslo (MDG),
26. august
Hvordan få fatt på grønn ammoniakk som klimaløsning for skipsfarten?
Innledere og deltagere i samtalepanelet var Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse, Narve Mjøs, direktør for Grønt Skipsfartsprogram og visepresident i DNV, Magnus Ankarstrand, leder for YARAs prosjekter for grønn ammoniakk og styreleder i Yara Clean Ammonia Norge AS, Karl Arthur Bræin, kommersiell direktør i Amon Maritime, Viridis Bulk Carriers og Azane Fuel Solutions, Vidar Lundberg, utviklingsleder i Grieg Maritime Group, Ove Tideman Rylandsholm, head of Marine Operations i H2Carrrier, Sigurd Kvammen Rafaelsen, ordfører i Lebesby, Liv Kari Eskeland,stortingsrepresentant for Høyre, Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV og Sveinung Oftedal, fagdirektør i KLD og Norges representant i IMO-forhandlingene.
Se video og presentasjoner fra #Klimafrokost 30. august
15. september
Klimautvalget 2050. Hvordan skal Norge nå klimamålene?
Klimautvalget 2050. Hvordan skal Norge nå klimamålene?
Innledere og deltagere i samtalepanelet var Martin Skancke, leder av Klimautvalget 2050, Dag O. Hessen, professors ved UIO, Katinka Holtsmark, førsteamanuensis ved UIO.Anneli Alatalo Paulsen, forskningsleder ved SINTEF, Simen Moxnes, seniorrådgiver i Equinor, Åslaug Haga, adm. direktør i Norwea, Magnus Takvam, politisk kommentator i Alltinget, Sigrun Wiggen Prestbakmo, ordfører i Salangen, Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom, Jan Olav Andersen, forbundsleder i EL og IT Forbundet og Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima.
27. oktober
Wisting-feltet i klimakrisens tid – hva gjør oljelandet Norge?
Wisting-feltet i klimakrisens tid – hva gjør oljelandet Norge?
Innledere og deltagere i samtalepanelet var Knut Einar Rosendahl, professor ved Handelshøyskolen, NMBU, Olav Lie, spesialrådgiver for olje og gass, kraft, maritim sektor og leverandørindustri i LO, Truls Gullowsen, leder i Naturvernforbundet, Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant for Høyre, Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV, Beaska Niillas, parlamentarisk leder i Sametinget og nestleder i Norske Samers Riksforbund (NSR) og Jens Ulltveit-Moe, investor og sentralstyremedlem i MDG og Astrid Hoem, leder i AUF.
ORGANISASJONEN
Styret
Klimastiftelsens styre har ved utgangen av 2022 følgende sammensetning:
- Birger Magnus, (styreleder)
- Kikki Kleiven
- Martin Skancke
- Ingrid von Streng Velken
- Asgeir Tomasgard
- Svein Roger Selle
- Toini Løvseth
Svein Roger Svelle ble valgt inn i styret i 2022. Han overtok plassen etter Erik Bøckmann som på årets rådsmøte ble takket av etter å ha vært styremedlem siden 2011. Før det var han rådsleder (den aller første).
Rådet
Rådet er Norsk klimastiftelses formelle nettverk og består av universiteter, høyskoler og forskningsstiftelser – tillegg til noen hovedsamarbeidspartnere. I 2022 har rådet bestått av følgende medlemmer:
NTNU, Universitetet i Bergen, Fridtjof Nansens Institutt, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, Norges Handelshøyskole, SINTEF Energi AS, NORCE, Universitetet i Oslo, Bjerknessenteret for klimaforskning, Nordlandsforskning, Vestlandsforskning, CICERO Senter for klimaforskning, Høgskulen på Vestlandet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, NORSUS, Universitetet i Tromsø, OsloMet – storbyuniversitetet, Sparebanken Vest, Vestland fylkeskommune, Umoe AS, Kommunalbanken, SKL, Eviny og Institutt for energiteknikk.
Professor Annik Magerholm Fet (NTNU) er leder av Rådet.
Årets rådsmøte ble avholdt i Bergen 18. mai.
Det ble også gjennomført et digitalt innspillsmøte for rådets medlemmer 19. oktober. Tema: Statsbudsjettet for 2023 – hvilke endringer må til for at budsjettet skal bidra til å nå klimamålene for 2030? Innledere var Stortingsrepresentant og medlem i Energi- og miljøkomiteen for Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre, Sveinung Rotevatn, og stortingsrepresentant for MDG, Rasmus Hansson.
Administrasjon og økonomi
Norsk klimastiftelse teller ved utgangen av året sju ansatte og sju årsverk: Lars‐Henrik Paarup Michelsen (daglig leder), Anne Jortveit (nestleder), Anders Bjartnes (ansvarlig redaktør), Lars Ursin (redaktør for <2°C), Håvar Skaugen (IT-ansvarlig) og Kirsten Øystese (prosjektleder).
Vilde Blomhoff Pedersen er ansatt i Varmere Våtere Villere AS (festivalsjef), mens Alf Ole Ask er ansatt i Energi og Klima AS. Begge selskaper er heileid av Norsk klimastiftelse.
Pål W. Lorentzen er spesialrådgiver i Norsk klimastiftelse.
Hovedkontoret er lokalisert i Media City Bergen (Odd Frantzens plass 5, 5008 Bergen). I tillegg har stiftelsen et avdelingskontor i Oslo.
Hagel AS er stiftelsens regnskapsfører.
Norsk klimastiftelse er Miljøfyrtårn‐sertifisert og medlem av Klimapartnere. Våre klima- og miljøregnskap legges ut på våre nettsider.
Vi vil avslutningsvis takke våre gode hovedsamarbeidspartnere som gjør det mulig for oss å jobbe med temaer og problemstillinger som vi mener er viktig for å få fart på klimaomstillingen.
Sparebanken Vest har siden 2010 gjennom sin allmennyttige virksomhet gitt Norsk klimastiftelse betydelige bidrag. Fra 2012 har stiftelsen også hatt formalisert samarbeidsavtale med Eviny. Kavlifondet har støttet Klimafrokostene siden 2014. I 2017 inngikk vi samarbeidsavtale med SKL og i 2018 ble også Kommunalbanken en hovedsamarbeidspartner.
Stiftelsens årsberetninger og regnskaper er tilgjengelig i Brønnøysund‐registeret i tråd med vanlige regler.