Publisert:
Norge ruster opp. Hele samfunnet skal forberedes på kriser, cyberangrep og sammensatte trusler. Samtidig skal vi gjennom en kostbar energiomstilling for å bremse klimaendringene.
Da melder spørsmålet seg: Har vi råd til å prioritere klima når sikkerheten står på spill – eller er nettopp klimaendringene en faktor som gjør sikkerhetspolitikken mer krevende?
Et nytt temanotat fra Norsk klimastiftelse, Klima, beredskap og sikkerhetspolitikk – fra trussel- til styrkeforsterker, viser hvordan klima- og energipolitikken i økende grad veves inn i sikkerhetspolitikken. Når stormaktsrivalisering, energiomstilling og ekstremvær skjer samtidig, må Norge tenke nytt om både beredskap, forsvar og klima.
Nye sårbarheter i en ny virkelighet
Forskere som er intervjuet i notatet peker på at energiomstillingen skaper nye sårbarheter: vindparker, kabler, vannmagasin, datasystemer og verdikjeder blir potensielle mål i en ny geopolitisk virkelighet.
Trusselbildet er blitt mer uoversiktlig, og skillet mellom militære og sivile mål viskes ut. Samtidig advares det i ferske bransjerapporter mot et kappløp mellom energisektoren og stadig mer sofistikerte cybertrusler.
Men truslene handler ikke bare om fremmede aktører. Klimaendringene selv driver frem nye typer risiko, og blir ofte omtalt i militær faglitteratur som en trusselforsterker. Økt flomfare, ekstremvær og havnivåstigning setter både militær og sivil infrastruktur på prøve.
Klimaomstilling som styrke
Samtidig viser notatet at klimaomstillingen også kan bli en styrke. Fornybar energi, elektrifisering og grønn industri kan redusere sårbarheten for import og øke beredskapen – dersom investeringene gjøres riktig.
Som FFI-forskerne Marius Nyquist Pedersen og Bjørn Olav Knutsen påpeker, kan energiomstillingen gjøre Forsvaret grønnere, smartere og mer utholdende i felt. Elektriske motorer, biodrivstoff og lokale energisystemer kan redusere behovet for lange, sårbare forsyningslinjer for olje og diesel – og dermed styrke operativ fleksibilitet.
Klimastiftelsens temanotat samler innsikter fra blant annet Forsvarets forskningsinstitutt, NTNU, SINTEF, Vestlandsforsking og Noradapt. Konklusjonen er tydelig: Norge står ikke overfor et valg mellom klima og sikkerhet.
Tvert imot – klimapolitikken og sikkerhetspolitikken må sees i sammenheng, og dra veksler på hverandre. Et grønt skifte som ikke styrker beredskapen, vil mislykkes. Et forsvar som overser klimaendringene, vil stå svakere.
Eller, som FFI-forsker Marius Nyquist Pedersen sier det:
– Klimaendringene rammer også våre motstandere. Hvis vi kan operere bedre i det nye klimaet, får vi en styrkeforsterker. Det er god forsvarspolitikk.