Publisert:
Av elektrifiseringsprosjektene på sokkelen er det bare elektrifisering av Grane/Balder, Haltenområdet og økt elektrifisering av Snorre som ikke er endelig godkjent og vedtatt. Samlet strømforbruk for disse tre prosjektene er 1,85 TWh.
11,6 TWh – omtrent ni prosent av Norges strømforbruk – går til produksjon av olje og gass. Dette inkluderer forbruk på sokkelen og forbruk på land. Planlagte og vedtatte elektrifiseringsprosjekter kan øke strømforbruket til nærmere 18 TWh innen 2030. 4,4 TWh av økningen kommer fra prosjekter som allerede er vedtatt og godkjent, og der arbeidet er i gang.
Med mindre man ønsker å trekke tilbake gitte tillatelser, vil det å stanse elektrifisering av sokkelen frem mot 2030 bare hindre et økt strømforbruk på 1,85 TWh.
Langt mer står på spill på land: Norge ligger i dag milevis unna to av sine egne energimål – å bygge ut 8 TWh solkraft og å spare 10 TWh strøm i bygg innen 2030. Foreløpig har vi kun 0,6 TWh solkraftproduksjon og har spart om lag 1,4 TWh strøm i bygg.
Om Norge i årene fremover gjør en innsats for å nærme seg disse målene, vil effekten på både kraftbalansen og utslippene være mange ganger større enn hva stans i elektrifiseringen av tre nye feltområder representerer.
Dette kommer frem i tilnull kvartalsrapport 2025|3, som Norsk klimastiftelse publiserte torsdag 9. oktober. Rapporten dokumenterer at Norges klima- og energiomstilling beveger seg i riktig retning, men altfor sakte – og peker på hvilke områder som nå bør ha politisk prioritet på Stortinget de neste fire årene.
Nøkkeldata fra rapporten:
- Det pågår en klimaomstilling i Norge – men tempoet er for lavt
Norges klimagassutslipp har falt seks år på rad, men tempoet er lavt: Med dagens utvikling vil Norge kutte utslippene innenlands med 29 prosent innen 2030.
- Energiomstillingen startet for ni år siden
Forbruket av fossil energi i Norge har gått ned hvert år siden 2015 og nedgangen var rekordstor i 2024. Samlet er det fossile energiforbruket ned 20 prosent i denne perioden. Elektrifisering av sokkelen har bidratt til nedgang i gassforbruket og elektrifisering av transportsektoren har redusert forbruket av fossilt drivstoff. I 1990 sto bensin for 10 prosent av Norges totale energibruk. Nå utgjør bensin kun to prosent.
- Norge bruker fortsatt mye fossil energi
Samfunnet elektrifiseres på stadig flere områder, men fremdeles er 44,6 prosent av Norges totale energibruk fossilt. Av landets totale energibruk på 278 TWh kommer 124 TWh fra fossil energi – i hovedsak olje og gass. Transport, industri og olje- og gassproduksjon står for mesteparten av det fossile energiforbruket.
- For lite ny kraft – og for lite strømsparing
Skal fossile energikilder fases ut, må tilgangen på utslippsfri strøm økes betydelig, samtidig som strømmen utnyttes mer effektivt. Utbyggingen av ny fornybar energi står nærmest stille. I 2024 ble det satt i drift bare 0,4 TWh ny kraft, og første halvår 2025 bare 0,27 TWh.
- Langt unna strømsparingsmålet for bygg
Stortinget har vedtatt at strømforbruket i norske bygg skal reduseres med 10 TWh innen 2030 sammenlignet med 2015-nivået. Fem år unna 2030 har vi bare redusert forbruket med 1,4 TWh.
- Solkraftutbyggingen har nærmest stoppet opp
I 2023 satte Stortinget et mål om at Norge skal kunne produsere 8 TWh solkraft innen 2030. Men i stedet for vekst har markedet de siste to årene falt kraftig. Den samlede årsproduksjonen for solkraft ligger i dag på 0,6 TWh. Til sammenligning produserte Sverige 2,6 TWh og Danmark 2,4 TWh solkraft bare i første halvår 2025 – mer enn syv ganger den norske produksjonen i samme periode.
- Investeringene peker feil vei
Mens verden nærmer seg balanse mellom investeringer i fossil og fornybar energi, går Norge i motsatt retning. Globalt går nå 46 prosent av energiinvesteringene til fornybar energi, mens andelen i Norge bare er fire prosent – omtrent uendret på ti år.
Denne ubalansen gjør at Norge risikerer å bremse overgangen til et lavutslippssamfunn, samtidig som andre land bygger nye grønne næringer.