Publisert:
Klimaråd en ekspertgruppe med forskere som vurderer norsk klimapolitikk og kommer med konkrete anbefalinger om forbedringer. Medlemmene i klimarådet er blant landets fremste eksperter på klima-, natur-, og energispørsmål.
Årets rapport gir vurderinger og anbefalinger på en rekke områder – fra internasjonal klimainnsats til organisering og gjennomføring utslippskutt, energiomstilling og arealforvaltning i Norge.
Mens flere av våre naboland har uavhengige klimaråd som en del av det «offisielle» klimastyringssystemet, har vi ikke det i Norge. Klimaråd, i regi av Norsk klimastiftelse, er et forsøk på å bøte på dette.
– Behovet for et klimaråd er kanskje størst nettopp i perioder som nå – når geopolitisk uro, sikkerhetspolitiske prioriteringer og akutte kriser presser klimaspørsmålene ned på dagsordenen, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse.
Arbeidet med Klimaråds rapport i 2026 har vært ledet av Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse.
Her er noen av Klimaråds anbefalinger:
Norge i verden:
- Norge må tredoble bidraget til internasjonal klimafinansiering, herunder øke rammene til Klimainvesteringsfondet.
- Oljefondet må gis anledning til å investere direkte i fornybar energi utenfor Nord-Amerika og Europa.
Klimastyring:
- Stortinget bør lovfeste et mål om netto null utslipp av klimagasser i 2050 (uten LULUCF), der minimum 90 prosent av utslippsreduksjonene skal tas i Norge.
- Som et nytt element i det norske klimastyringssystemet bør det innføres flerårige karbonbudsjetter, som dekker alle klimagasser, og som forankres i det lovfestede klimamålet for 2050. Dette vil gi myndighetene et sterkere styringsverktøy som øker sannsynligheten for at norske klimagassutslipp reduseres i tråd med 2050-målet.
Utslippskutt i Norge:
- All statlig planlegging må som førsteprioritet legge til rette for å unngå utslipp (UFF-rammeverket).
- CO₂-prising må gjelde alle utslipp, trappes opp over tid, og få virke. Det trengs også supplerende klimatiltak.
- Det må etableres et langsiktig og forutsigbart støtteprogram for karbonfangst og -lagring (CCS) i industri og avfallsforbrenning.
- I veitransporten må det i større grad planlegges for redusert transportbehov. Raskere innfasing av tyngre nullutslipps kjøretøy og maskiner må skjer gjennom avgiftsøkning for fossile alternativer.
- Åpning av nye leteområder og utbygging av ny gassinfrastruktur i Barentshavet må avvises.
- Kjøtt må ilegges høyere avgift, mens fisk, frukt og grønt gis lavere avgifter.
- Forsvarsløftet må også bli et løft for utslippskutt og klimateknologi.
Energiomstilling:
- Klimamålene må styre planene for nett- og kraftutbygging.
- Energieffektivisering og smartere energibruk må prioriteres høyere.
- Norgespris må erstattes av Norgesbonus som er uavhengig av forbruk.
- Kommunenes vetorett mot vindkraft må videreføres, men den må følges av et utredningsansvar.
- Kommuner må pålegges å identifisere egnet areal til mulig ny kraftproduksjon.
- Det må gjøres forsøk med kraftauksjoner på areal der utbygging i mindre grad skader naturen.
- Statlig havvindsatsing bør fortsette, men flytende havvind bør prioriteres.
- Kjernekraft kan ikke bygges ut i Norge uten betydelig statlig involvering.
Arealbruk:
- Arealnøytralitet bør fastsettes som overordnet prinsipp for samfunnsutviklingen og det bør det settes et nasjonalt tak på årlig nedbygging av naturareal.
- For å synliggjøre kostnadene ved naturinngrep må det innføres en naturavgift snarest mulig.
- Staten må sikre bedre samsvar mellom nasjonale mål og rammene for lokal arealpolitikk.
Lansert på Klimafestivalen Varmere Våtere Villere
Rapporten ble lagt frem og overrekt til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen på Litteraturhuset i Bergen i dag. Fremover vil vi holde flere lanseringsarrangement i Bergen, Oslo og Trondheim.