Publisert:
Hydrogen kan i teorien erstatte fossile brensler i nær sagt alle sektorer. Direkte elektrifisering er ofte den mest effektive løsningen, men hydrogen kan fungere som et viktig supplement.
Spesielt grønt hydrogen fremstår på mange måter som en ideell løsning. Grønt – fordi det lages av vann med fornybar strøm, altså er utslippsfritt i produksjon.
Men: Det tar tid – og krever enorme mengder kraft – å produsere nok grønt hydrogen til å dekke behovet. Og både tid og kraft har vi for lite av. Derfor kom ideen om en løsning med blått hydrogen – produsert fra naturgass med karbonfangst. Ikke utslippsfritt, men vesentlig bedre enn grått hydrogen, som produseres uten karbonfangst. Og billigere og lettere å skalere enn grønt.
Med Norges store gassressurser så mange for seg at blått hydrogen kunne bli et nytt industrieventyr – særlig med tanke på et fremtidig europeisk marked for hydrogen.
Men de siste par årene har vist at utbygging og investering går mye tregere enn håpet, for både blått og grønt. Prosjekter er satt på vent, noen er skrinlagt.
Hva har skjedd, og hvor bør vi rette blikket nå?
Det er det vi skal forsøke å svare på i dette temanotatet. Premisset er at hydrogen fortsatt har potensial til å kutte utslipp i sektorer der elektrifisering ikke strekker til. Men som virkemiddel i det grønne skiftet har det vist seg vanskeligere å realisere enn mange først trodde. Ikke fordi teknologien mangler – men fordi verden, med geopolitiske kriser, tekniske flaskehalser, politiske konflikter og økonomisk uro, ikke alltid spiller på lag.