Publisert:
Siden 2012 har magasinet <2°C kommet ut omtrent en gang i året med «siste nytt» om klimaendringene og energiomstillingen. I fjor utvidet vi <2°C-porteføljen med et nytt og enklere format vi kaller temanotat der vi presenterer ett bestemt tema eller problemstilling. Send gjerne innspill til tema du vil vi skal ta opp.
Solenergi har hatt en eventyrlig vekst de siste årene. Det installeres stadig mer solkapasitet – med sterkt fallende kostnader som den viktigste driveren.
I mange markeder gir solenergi nå den billigste formen for elektrisitet. Det kommer godt med – for i fremtiden må enda mer av strømmen komme fra solcellepaneler. I Det Internasjonale Energibyrået (IEA) sitt veikart mot netto null klimagassutslipp innen 2050, økes den årlige solkraftutbygging til 630 GW innen 2030. Det er fire ganger mer enn det som ble bygget ut i rekordåret 2020. I 2050 vil solen levere en tredel av all produsert elektrisitet på jorden.
Solenergi blir neppe noen gang størst i Norge, men også her vil solenergien spille en viktigere rolle fremover.
For i et land som dekker nesten hele sitt kraftbehov med vannkraft, som har Europas beste vindressurser, som huser det nordligste punktet i fastlands-Europa, har solenergi før vært en løsning for dem med særegne behov eller spesielle interesser.
Det har endret seg ettersom solenergi har rast i pris. Det blir stadig flere solanlegg i Norge. Både større og mindre, også i nord, og til og med på Svalbard.
Med dette notatet vil vi se nærmere på hva solenergi er, hvordan solcellepaneler virker, hvilken vei teknologiutviklingen går, og hva slags nye typer anlegg vi kan vente oss å se mer av fremover. Vi vil også forsøke å gi et nøkternt bilde av fremtidsutsiktene for solenergien både i Norge og globalt.
Dette er vårt femte temanotat totalt, og fjerde i 2021. Hensikten med disse notatene er ikke å svare på alle spørsmål du måtte ha om temaet vi tar opp. Det er kanskje heller å gi deg nok kunnskap til å stille de rette spørsmålene