Publisert:
EU-forslag sendes på høring uten forklaring
Norge er i en særstilling. Gjennom EØS-avtalen har vi siden 1994 innført tusenvis av lover og regler som påvirker hverdagen til folk og virksomheter over hele landet. Likevel sendes lovforslag fra EU rutinemessig ut på høring uten at norske myndigheter forklarer hvilke konsekvenser disse vil få for norske borgere og norsk næringsliv. Ask peker på at dette er et systemisk trekk ved måten Norge håndterer EU-lovgivning på.
Bygningsenergidirektivet er et tydelig eksempel. Da Senterpartiet forlot regjeringen i januar 2025, raste en debatt i norsk offentlighet om direktivet – en debatt som i stor grad var løsrevet fra hva det faktisk inneholdt. Ulike versjoner ble blandet sammen, kostnadstall som bygde på feilaktige forutsetninger ble fremsatt som sannhet, og myndighetene gjorde lite for å opplyse. Konsekvensen er unødvendig polarisering.
Alf Ole Ask har blant annet jobbet i Dagens Næringsliv og Aftenposten, og for disse to avisene vært korrespondent i Stockholm, Brussel og New York. Fra 2021–25 var Ask korrespondent for Norsk klimastiftelses avis, Energi og Klima, i Brussel. I dag er han kombinert pensjonist og frilanser.
Foto: Sissel M. Rasmussen/LO Media
I eksempelet med bygningsenergidirektivet peker Ask særlig på Energidepartementet.
– Problemet er at departementet legger feltet åpent for feil- og desinformasjon når det hverken svarer på spørsmål eller stiller kvalitetssikret informasjon tilgjengelig for blant annet de redaktørstyrte mediene, skriver Ask.
Han peker på at informasjonsvakuum av typen som ofte oppstår i EØS-prosesser, er en gavepakke til dem som ikke vil oss vel. Rapporter fra blant annet Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) viser at fremmede makter – som Russland – kan utnytte slike situasjoner til å forsterke konflikt og mistillit i samfunnet.
Mer åpenhet er førstelinjeforsvaret mot desinformasjon
Løsningen, konkluderer notatet, er mer åpenhet. Myndighetene må gi norske borgere faktabasert informasjon om hva EU-lovgivning betyr for dem – tidlig nok til at det kan påvirke beslutningene. Det er dette Eldring-utvalget, som utredet EØS-avtalen, anbefalte. Det er dette vi fremdeles venter på.