Kjerneelementer: Undring og utforsking, Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenking
Tverrfaglige emner: Bærekraftig utvikling, Demokrati og medborgarskap
Oppgave: Fagfellevurdering
I denne oppgaven skal elevene skrive en vitenskapelig tekst ut fra temaet «klimapolitikk». Deretter fagfellevurderer de hverandres tekster.
Elevene får prøvd seg på å gjøre greie for for saksforhold, jobbe kritisk med ulike kilder, skrive drøftende i en vitenskapelig sjanger og følge formkrav. Teknikken er også bra for å oppklare misforståelser, og gjøre det tydelig for elevene hva de mestrer godt og hva de kanskje ikke helt skjønner og trenger mer hjelp til. Oppgaven krever lite forarbeid av læreren, men elevene må få tilstrekkelig tid til å utarbeide tekstene.
Elevene kan bruke temaene og påstandene under som utgangspunkt. Ut fra disse skal de formulere sin egen problemstilling, som de så utforsker ved hjelp av ressurser fra <2°C (se under) og ved å sammenligne informasjon fra kommentarer på energiogklima.no. Teksten kan for eksempel fokusere på et problem og dets løsninger. Teksten skal følge vitenskapelige sjangerkrav, men kan tilpasses ulike publiseringskanaler (blogg, hefte, nettside).
Deretter skal elevene fagfellevurdere hverandres tekster. Spørsmål til fagfellevurderingen: Tar oppgaven opp de viktigste poengene? Er det gode kildehenvisninger? Kommer det frem hva som er resultater og hva som er påstander fra forfatteren? Er vanskelige begreper godt nok forklart?
Dette kan gjøres til et større prosjekt over en uke eller mer, eller til en kortere oppgave med 2×45 minutter til å skrive oppgave (mer om nødvendig, eventuelt som lekse), og 2×45 minutter eller lekse å fagfellevurdere, avhengig av tid og behov.
Dybdelæring:
- Skriv om teksten til et leserinnlegg og send det til lokalavisen eller lignende.
Tverrfaglig fokus:
- Skriv oppgaven på engelsk.
- Velg et emne som er relevant i naturfag og/eller geografi, og jobb med artikkelen på tvers av disse fagene.
Læreplanmål
Kompetansemål
- utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar (VG1 SP, VG2 alle andre)
- utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper (VG1 SP, VG2 alle andre)
- drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet (VG1 SP, VG2 alle andre)
- utforske og drøfte korleis næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi formar og påverkar arbeidsliv og lokalsamfunn i Noreg (VG1 SP, VG2 alle andre)
Kjerneelementer
Undring og utforsking
«Elevane skal kunne undre seg og reflektere over, og vurdere korleis kunnskap om samfunnet blir til. Dei skal få vere nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkjande og ‐skapande saman med andre. Elevane skal innhente og bruke informasjon frå fleire og ulike typar kjelder for å ta opp forhold i samfunnet og deira eige liv. Dei skal kunne gjere ei kritisk vurdering av kjeldene med tanke på formål, tendens og kor pålitelege og relevante dei er..»
Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
«Elevane skal kunne vurdere samanhengar i samfunnet ut frå forskjellige perspektiv. Dei skal kunne stille spørsmål til korleis makt er organisert, og korleis makt verkar. Dei skal òg utvikle kulturforståing og kunne forstå kvifor menneske tek andre val enn dei sjølve.»
Tverrfaglige tema
Berekraftig utvikling
«I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om korleis elevane kan bidra til ei berekraftig samfunnsutvikling gjennom å vere aktive medborgarar. Dette inneber å forstå samanhengar mellom individuelle val, samfunnsstrukturar og tolegrensene i naturen. Vidare skal elevane reflektere over korleis politikk, konfliktar, økonomi, teknologi og ressursbruk verkar saman og påverkar grupper i samfunnet. Berekraftige løysingar inneber òg å ta vare på verdiar som likeverd og mangfald.»
Demokrati og medborgarskap
«I samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om å auke det kritiske medvitet om samfunnet som elevane er deltakarar i. Elevane skal utforske korleis dei kan påverke samfunnet rundt seg i dag og i framtida. Det inneber at dei skal lytte til og la seg utfordre av menneske med andre synspunkt enn dei sjølve har. Gjennom faget skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra, til dømes i samband med menneskehandel og undertrykking. I tillegg skal faget gi dei kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjonar og avtalar, inkludert kva internasjonale konvensjonar har å seie for rettigheiter til urfolk. Forståing om samanhengane mellom rettane og pliktene til individet, slik at dei kan bli aktive medborgarar, inngår også i dette.»
Tema og påstander
Tema:
Elbiler: Hvilke fordeler får man om man kjøper elbil i Norge, sammenliknet med andre biltyper? Hvorfor får elbil-eiere fordeler? Virker tiltakene etter hensikten?
Utslippskvoter/karbonskatt: Hva er tanken bak utslippskvoter eller karbonskatt? Hvor finner vi det i dag? Virker det?
Eksport av balansekraft: Noen mener Norge bør bruke vannkraften som et «grønt batteri», og selge balansekraft til Europa. Andre er skeptiske til slik eksport, og tror det bare vil føre til høye strømpriser i Norge, noe som vil skade kraftkrevende industri. Hva er argumentene for og mot eksport av norsk vannkraft?
Karbonbudsjett: Hvor mye har vi igjen av karbonbudsjettet hvis vi skal nå 2°C eller 1,5°C? Hvor er vi på vei i dag, og hva kan gjøres for å nå målene?
Påstander:
Elbil-subsidiene virker. Hvis elbiler må betale bompenger og avgifter som andre biler, vil salget stupet, og utslippene øke.
Elbil-subsidiene må stanses. Elbil-teknologien er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig, det fører ikke til mindre utslipp, og kommer bare rike folk til gode.
Hvis vi eksporterer norsk vannkraft, vil strømprisene i Norge øke. Det vil skade norsk industri og gjøre det enda vanskeligere for de mest fattige i Norge i kuldeperioder.
Hvis vi eksporterer norsk vannkraft, vil vi gjøre overgangen til fossilfri kraft lettere for land i Europa. Det kan gi litt dyrere strømpris hjemme, men det er penger som vil gå rett i offentlige kasser, som betyr mer goder til alle.
Ressurser
