Publisert:
Marked og politikk peker i ulike retninger
2025 rundes av i pessimismens tegn. I møte med kriger, trusler og konflikter står klimapolitikken svekket tilbake. Håpet ligger i fremgangen som grønne nøkkelteknologier kan vise til i viktige markeder, og at det internasjonale samarbeidet igjen styrker seg.
En av årets største klimapolitiske nedturer fant sted i London i oktober: FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) var samlet for å vedta et klimarammeverk for internasjonal skipsfart. Rammeverket hadde noen måneder i forveien sikret seg flertall blant medlemslandene – til tross for at USA var mot. Møtet i oktober ble derfor sett på som en formalitet. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Med bølleoppførsel klarte Donald Trump å hindre mange nok land fra å stemme for et klimarammeverk. Resultatet ble at hele voteringen ble utsatt til 2026.
Heller ikke i Europa har klimapolitikken gått knirkefritt gjennom 2025. Klimamålet for 2040 ble ikke så ambisiøst som man trodde ved inngangen til året. Det er også tegn til at allerede vedtatt politikk svekkes: Etableringen av et nytt kvotemarked for bygg og veitransport (ETS II) ble utsatt enda en gang, mens forbudet mot salg av nye fossilbiler fra 2035 ble myket opp.
Hva så med Norge? Andre temaer enn klima preget valgkampen, og høstens budsjettforhandlinger leverte ikke større utslippsreduksjoner i 2026. Skuffende var det også at klimaomstilling ikke ble funnet viktig nok til å få plass som prioritert satsingsområde i regjeringens Plan for Norge 2025–2029. Å kutte klimagassutslipp ble i stedet redusert til et uforpliktende kulepunkt under «Trygghet for arbeids- og næringslivet».
Problemet er at klimakrisen ikke forsvinner selv om politikken blir mer kortsiktig.
Ifølge Copernicus Climate Change Service vil 2025 gå inn i historien som det nest varmeste eller tredje varmeste året som noensinne er registrert, etter 2024. Med dagens oppvarmingstempo vil den globale oppvarmingen passere 1,5 grader allerede i 2029.
Selv om klimapolitikken har underlevert i 2025, er det flere positive tegn på at det grønne energiskiftet er i gang. Mest synlig er den globale veksten i fornybar energi, som ligger an til å sette ny rekord i 2025. Det samme gjør utrullingen av elbiler – som nå står for 25 prosent av det globale nybilmarkedet. 2025 har også vært et gjennombruddsår for batterilagring i kraftsektoren. Kina dominerer også her – med USA som nummer to. I California har gasskraftforbruket rast de siste to årene som følge av at batterier forlenger brukstiden for solenergi utover ettermiddagen og kvelden.
Markedet beveger seg raskere enn politikken. Tenk hva vi kunne fått til dersom politiske rammer i større grad forsterket – i stedet for å bremse – den omstillingen som allerede er i gang!
I Norsk klimastiftelse jobber vi langs flere spor for å spre forskningsbasert innsikt, analyser og nye ideer til klimapolitikken, med mål om å bidra til økt tempo i Norges omstilling.
Vi vil rette en stor takk til alle universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner som bidrar faglig til arbeidet vårt. En særlig takk til Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Norges Handelshøyskole og Høyskolen på Vestlandet som er våre formelle akademiapartnere.
Og sist, men ikke minst: Tusen takk til våre viktige støttespillere: Agenda Vestlandet, Statkraft, Eviny, SKL, KBN Kommunalbanken, Sparebankstiftelsen DNB, Minor Foundation for Major Challenges og Klimastiftelsen Umoe.
I de følgende avsnittene kan du lese om de viktigste aktivitetene våre i 2025.
Anbefaler forsterket klimapolitikk
I flere av Norges naboland har myndighetene etablert uavhengige klimaråd med ansvar for å vurdere klimapolitikken og gi faglige anbefalinger til politiske beslutningstakere. Erfaringene fra blant annet Danmark og Storbritannia viser at slike råd kan spille en viktig rolle i å styrke langsiktighet, faglighet og åpenhet i klimapolitikken. Norge har likevel til nå valgt å ikke etablere et tilsvarende organ.
Derfor, i påvente av at norske myndigheter tar et slikt grep som del av det norske klimastyringssystemet, besluttet Klimastiftelsen å etablere et eget uavhengig klimaråd – i første omgang som et pilotprosjekt. Piloten fikk navnet Klimaråd 2025, og 1. april ble rådets rapport overrakt regjeringen ved statsråd for forskning og høyere utdanning, Sigrunn Aasland.
Medlemmene i klimaråd er blant Norges fremste forskere på sine felt, mens Klimastiftelsens administrasjon er sekretariat.
– Klimaråd 2025 kan i så måte ses som et forsøk fra oss i Norsk klimastiftelse på å korrigere det vi anser som en mangel i det norske klimastyringssystemet, sa daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, i forbindelse med lanseringen.
Andre aktiviterer knyttet til pilotprosjektet Klimaråd i 2025
- 8. april: Kunnskapsmøte «Hva kan Norge lære av Storbritannia i klimapolitikken?»
- 12. mai: Kunnskapsmøte i samarbeid med Universitetet i Oslo «Klimaråd 2025: Hvordan løser vi klimakrisen i urolige tider?»
Klimastiftelsen arbeider nå med å sikre finansiering for å fortsette arbeidet med Klimaråd.
Vi måler farten i omstillingen til nullutslipp
De siste årene har Klimastiftelsen bygd opp klimaportalen tilnull.no. Her måler vi farten i Norges klimaomstilling.
Vi følger med på hvordan det går med klimamål, energiomstilling og adferdsendringer. På tilnull har vi blant annet oversikt over hvor raskt utslippene går ned, hvor fort vi erstatter fossil energi med fornybar, tempoet i det grønne teknologiskiftet og hvordan reisevanene våre utvikler seg.
Klimaportalen bygges gradvis ut med mer innhold og i 2025 har vi i tillegg gitt ut fire kvartalrapporter. I de fire rapportene har vi gått i dybden på følgende temaer:
- Fylkenes klimamål og planer
- Grønn omstilling til sjøs
- Norges grønne energiskifte
- Industriens vei til nullutslipp
Formålet med tilnull-arbeidet er å bidra til økt kunnskap og mobilisere endringsvilje. Vi har derfor brukt kunnskapen som portalen og kvartalsrapportene på egne arrangementer, i åpne webinarer og møter, som underlag for annet rapportarbeid og journalistisk arbeid, samt i møte med våre samarbeidspartnere, interessenter og målgrupper.
Flere tilnull-aktviteter fra 2025
- 30. januar: Webinar «Hva gjør fylkene på veien til nullutslipp? Bli med bak tallene!»
- 27. mai: Webinar «Hvor blir det av det grønne skiftet til sjøs?»
- 11. juni: Kunnskapsmøte «Norge lykkes ikke i klimapolitikken – hva må endres?»
Energi og Klima styrker klimajournalistikken
Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Her publiseres nyheter, ekspertintervjuer, kommentarer, bakgrunnsartikler og podkaster om klimapolitikk og energiomstilling. Vi mener det er viktig at kunnskap om klimaendringene, klimapolitikken og energiomstillingen er tilgjengelig for alle. Derfor er alt Energi og Klima publiserer gratis og ikke bak betalingsmur. Slik ønsker vi å fortsette.
Gjennom året treffer Energi og Klima et stort publikum via artikler, nyhetsbrev og podkaster.
I høst ga Anders Bjartnes beskjed om at han etter 14 år ønsket å fratre stillingen som ansvarlig redaktør, men han fortsetter som kommentator. Etter en grundig prosess har Energi og Klima funnet Anders sin erstatter. Ine Schwebs starter 1. februar 2026. Hun har et stort engasjement, relevant redaksjonell erfaring og kraft til å videreutvikle og løfte Energi og Klima.
Ambisjonen er å styrke det journalistiske arbeidet, og det arbeides med å finansiere en utvidelse av Energi og Klimas redaksjonelle virksomhet.
Energi og Klima har også Norges eneste Brussel-korrespondent som rapporterer om klima- og energisaker på fulltid. Alf Ole Ask har i nesten fire år gjort en utmerket jobb for oss i Brussel, og 1. juni overtok Philippe Bédos Ulvin stillingen.
Ulvin har allerede markert seg som en korrespondent med evne til å finne fram til sakene som er relevante for et norsk publikum.
Ved å ha en egen journalist i Brussel som rapporterer om hva som skjer innen klima- og energifeltet i EU, dekker vi et «hull» i mediedekningen. Norges forhold til – og samarbeide med – EU er av stor betydning for norsk samfunns- og næringsliv.
Utfordrer etablerte oljefortellinger
I oljeprosjektet bidrar vi med ny kunnskap og kritiske perspektiver inn i debatten om norsk olje- og gassvirksomhet.
I 2025 har vi lagt stor vekt på å problematisere påstanden om at norsk gass fungerer som en bro over til fornybar energi, og påstanden om at norsk olje og gass nærmest uansett vil være i tråd med en vellykket oppfølging av Parisavtalen. Vi har løftet fram forskning som forteller en annen historie.
Forsker Katinka Holtsmark ved UiO skrev et notat som viste at norsk gass kan bremse satsingen på fornybar energi i Europa. Og forskerne Ida Sognnæs og Glen Peters fra CICERO skrev notatet «Paris-vennlig olje?» der de viste at norsk petroleumsvirksomhet mest sannsynlig ikke vil være i tråd med Parisavtalen i årene framover, med et mulig unntak der aktiviteten skrumper kraftig inn.
Gassen fanger: Klimaeffekter av gasseksport på kort og lang sikt
Utgitt 1. september
Forsker Katinka Holtsmark forklarer i dette notatet hvorfor gass kan kutte utslipp på kort sikt, men gi økte utslipp på lang sikt.
Paris-vennlig olje?
Utgitt 4. desember
Er det mulig å si at norsk olje- og gassvirksomhet er innenfor Parisavtalen? Det drøfter forskerne Ida Sognnæs og Glen Peters i dette notatet.
I 2025 publiserte vi også rapporten «Oljeselskapet som skulle bli grønt. Om Equinors planer for å bli et bredt energiselskap og statens rolle som majoritetseier». Fornybar energi utgjør fortsatt bare 0,6 prosent av selskapets energiproduksjon, og omstillingen har bremset opp.
Oljeselskapet som skulle bli grønt
Utgitt 29. oktober
Equinor skulle bli et bredt energiselskap. Hvordan har det egentlig gått? Er tiden inne for at staten endrer sin eierskapsstrategi?
Gjennom året hadde vi fem utgaver av Petropraten, seminarserien der vi snakker om petroleumspolitikk med norske toppolitikere. Der løftet vi fram de aktuelle notatene, letepolitikk i Barentshavet og stortingsvalgets potensielle betydning for oljepolitikken. Vi hadde også en god gjennomgang av hva uttrykk som «utvikle, ikke avvikle» egentlig innebærer.
Se opptak av årets Petroprater
- Hvilken oljepolitikk får vi etter valget? Med Gaute Børstad Skjervø (AUF) og Omar Svendsen-Yagci (Unge Venstre)
- Hva betyr det at oljen skal «utvikles, ikke avvikles»? Med Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og Nikolai Astrup (Høyre)
- Står gassen i veien for fornybar energi? Med Katinka Holtsmark (UiO), Terje Erikstad (DN), Frode Alfheim (Styrke), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) og Marit Vea (Venstre).
- Er norsk oljevirksomhet i tråd med Parisavtalen? Med Ida Sognnæs (CICERO), Adele Matheson Mestad (BAHR), Natasha Landell-Mills (Sarasin & Partners), Lars Haltbrekken (SV), Nikolai Astrup (Høyre) og Solveig Vik (Ap).
Vi har bidratt aktivt i debatten i norske medier, vi har tilgjengeliggjort ny kunnskap gjennom infografikk og videoer i sosiale medier, og vi har snakket om oljeretorikk i norske og internasjonale podkaster.
Møteplassen for kunnskap og debatt
Også i 2025 har Klimastiftelsen arrangert Klimafrokoster – i samarbeid med blant andre Kavlifondet og Universitetet i Oslo.
Klimafrokost er vår faste møteserie og møteplass siden 2014. På klimafrokost tar vi opp viktige problemstillinger knyttet til klimakrisen og hvordan vi løser den – ofte med høyaktuelle politiske temaer og med et internasjonalt blikk.
Frokostene byr på grundig kunnskapsformidling, politisk analyse og saklig og kunnskapsbasert debatt. Innledere er blant andre anerkjente forskere og andre eksperter, relevant næringsliv og toppolitikere. På Klimafrokostene har vi både publikum i salen og påmeldte fra hele landet som følger digitalt.
Vi vil gjerne takke alle som har stilt opp som innledere og deltakere i samtalepanelene, samt alle som har møtt opp som publikummere.
4. mars i Oslo:
Klimafrokost: Hva slags klimamål bør Norge melde inn for 2035?
Med Anniken Hauglie (NHO), Astrid Willa Eide Hoem (Arbeiderpartiet), Marit Arnstad (Senterpartiet), Are Tomasgard (LO og Ap), Cathrine Hambro (Advokatforeningen og Bull), Glen Peters (CICERO Senter for klimaforskning) og Lars-Henrik Paarup Michelsen (Klimastiftelsen).
12. mars i Bergen:
Hva er EUs klimaplaner i en urolig tid? Og hvordan påvirker det oss?
Med Alf Ole Ask (Energi og Klima), Kristine K. Timberlid, (Innovasjon Norge Danmark), Christian Anton Smedshaug (Agri Analyse, EØS-utvalget og Senterpartiet), Ane Breivik (Akershus Venstre), Rune Bakervik (Hordaland Arbeiderparti) og Anders Bjartnes (Klimastiftelsen/Energi og Klima).
25. juni i Oslo:
Etter Klimameldingen: Hvordan unngå at klimapolitikken bare hangler videre?
Med Stig Schjølset (ZERO), Sveinung Rotevatn (Venstre), Ingrid Liland (MDG), Bjørnar Baugerud (Norfund), Eirik Mofoss (Langsikt), Margrethe Lahnstein (NU), Anne Jortveit (Klimastiftelsen) og Anders Bjartnes (Energi og Klima)
14. oktober i Oslo:
Klimafrokost: Ti år med Parisavtalen, hvordan øke tempoet?
Med Vebjørn Bakken (UiO:Energi og miljø), Kikki Kleiven (Bjerknessenteret for klimaforskning og UiOs Senter for global bærekraft), Vegard Heggelund Tørstad (Institutt for Statsvitenskap, UiO og FNI), Taran Thune (Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO), Erik Marstein (IFE og UiO), Vetle Houg (Heidelberg Materials Sement Norge), Frøya Sjursæther (MDG og Energi- og miljøkomiteen), Maria Mjaaland (masterstudent ved UiO og Norges ungdomsdelegat til FNs klimaforhandlinger), og Omar Svendsen-Yagci, (Unge Venstre)
29. oktober i Oslo:
Hva bør staten gjøre med eierskapet i Equinor?
Med Arild Skedsmo (KLP), Cathrine Torvestad (NHH/Axpo Nordic), Sveinung Rotevatn (V), Jannik Lindbæk (Equinor), Lars-Henrik Paarup Michelsen (Norsk klimastiftelse), Erna Solberg (H), Anne Jortveit (Norsk klimastiftelse), Anne Karin Sæther (Norsk klimastiftelse), Ellen Synnøve Viseth (TU) og Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap).
Fakta og forskning må få mer plass
En av Klimastiftelsens oppgaver er å bygge bro mellom akademia og beslutningstakere i politikk, forvaltning og næringsliv.
Det siste året har vi hatt et særlig tett samarbeid med Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning, Norges Handelshøyskole, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo. Dette samarbeidet har gjort det mulig for oss å holde et høyt trykk på formidling av forskning og fakta om viktige klimaspørsmål.
I 2025 har vi publisert 47 ekspertintervjuer og to temanoter: «Hydrogen som klimaløsning» og «Klima, beredskap og sikkerhetspolitikk».
Klima, beredskap og sikkerhetspolitikk: Fra trussel til styrkeforsterker
Utgitt: 22. oktober
Topp 5 mest leste ekspertintervju i 2025
I tillegg har vi holdt flere arrangementer hvor forskningsformidling har stått sentralt, og flere forskere har skrevet notater som vi har publisert i løpet av året.
I januar ga vi blant annet ut et notat skrevet av økonomiprofessorene Diderik Lund (UiO) og Knut Einar Rosendahl (NMBU) om strømstøtte. Vi holdt også et webinar om samme tema.
Strømstøtte som fordeling av grunnrente
Et forslag til en mer klimavennlig og rettferdig strømstøtteordning
Utgitt 31. januar
Samarbeidet med akademia var også sentralt i pilotprosjektet Klimaråd 2025.
Fremmer klimaomstilling i kommunene
Norges kommuner må tilpasse seg et varmere, våtere og villere klima, samtidig som de også må omstille seg og bidra til at Norge når klimamålene i Klimaloven.
Det er mange problemstillinger knyttet til hvordan et endret klima vil påvirke kommunene, hvordan de skal forvalte arealet sitt og hvordan de skal bidra til omstilling. Dette er noen av temaene vi har belyst i et samarbeidsprosjekt med KBN – statenes kommunalbank – som handler om kommunenes vei mot lavutslipp.
Her er noen av aktivitetene i prosjektet:
- 14. august: Kunnskapsmøte under Arendalsuka «Hjelp! Alle vil ha av kommunens arealer – hva gjør vi?»
- 7. november: Webinar «For mye vann! For lite vann! Hva kan kommunene forvente?»
Løfter fram finansnæringens rolle i omstillingen
Hvordan kan finansnæringen håndtere klimakrisen og være pådriver for raskere omstilling? Det er tema for et nytt prosjekt Klimastiftelsen har startet i høst.
I prosjektet produserer og formidler vi kunnskap og nyheter fra andre land og regioner som er nyttig for norsk finansnæring og norske forhold, som klimaskade og forsikring, finansiering av omstillingen og hvordan konsekvensene av klimaendringene har potensiale til å påvirke finansmarkedene. I prosjektet samarbeider vi med Finansforbundet, og har en solid referansegruppe som bistår med kunnskap, innspill og ideer.
Her er noen av artiklene i prosjektet:
- Klimakrise gir forsikringskrise: Økende tap truer lønnsomhet og stabilitet.
Etter flere år som tilbud som nettkurs har vi i år omarbeidet kurset til rapporten: Er jeg eller jobben utsatt for klimarisiko?
Er jeg eller jobben utsatt for klimarisiko?
Utgitt 31. januar
Klimarisiko kort fortalt.
Vårens viktigste festival
I år som i fjor – og årene før – var vi tilstede på klimafestivalen Varmere Våtere Villere. Der hadde blant annet Energi og Klima live-podkast om kjernekraft og ledet den store klimadebatten.
Sammen med Bergen Næringsråd, NHH, Eviny og Sparebank 1 Sør-Norge, var vi også blant arrangørene av Fornybarkonferansen som foregikk på dagtid en av festivaldagene.
I tillegg til å være en av stifterne av festivalen, var vi representert i redaksjonen som lagde festivalens program.
Foruten Norsk klimastiftelse står disse aktørene bak klimafestivalen: Universitetet i Bergen, NHH, HVL, Skift, Bergen Næringsråd, Umoe, Bergen kommune og Vestland fylkeskommune.
Organisasjonen
Styret
Klimastiftelsens styre har i 2025 hatt følgende sammensetning:
- Birger Magnus (styreleder)
- Kikki Kleiven
- Martin Skancke
- Asgeir Tomasgard
- Toini Løvseth
- Svein Roger Selle
- Marte Leirvåg
Birger Magnus, Kikki Kleiven og Martin Skancke ble i 2025 gjenvalgt for to år som henholdsvis styreleder og styremedlemmer.
Rådet
Rådet er Norsk klimastiftelses formelle nettverk og består av universiteter, høyskoler og forskningsstiftelser – i tillegg til hovedsamarbeidspartnere.
Disse utgjorde Klimastiftelsens råd i 2025:
Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Oslo, Norges Handelshøyskole, Fridtjof Nansens Institutt, NTNU, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, SINTEF Energi AS, NORCE, Nordlandsforskning, Vestlandsforskning, CICERO Senter for klimaforskning, Havforskningsinstituttet, Høgskulen på Vestlandet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, NORSUS, Universitetet i Tromsø, OsloMet – storbyuniversitetet, Institutt for energiteknikk, Norsk institutt for naturforskning, Vestland fylkeskommune, Kommunalbanken, Sparebanken Norge, SKL, Eviny og Umoe AS.
Havforskningsinstituttet ble tatt opp som nytt medlem på rådsmøtet, som ble avholdt på Kulturhuset i Bergen tirsdag 1. april.
Hovedtema for rådsmøtet 2025 var fremleggelse av rapporten Klimaråd 2025. Statsråd for forskning og høyere utdanning, Sigrun Aasland, gjestet rådsmøtet og tok formelt imot rapport på vegne av regjeringen.
Professor Vigdis Vandvik (UiB) har vært rådets leder siden 2023.
Administrasjon
Norsk klimastiftelse teller ved utgangen av 2025 åtte ansatte:
- Lars‐Henrik Paarup Michelsen (daglig leder)
- Anne Jortveit (nestleder)
- Anders Bjartnes (ansvarlig redaktør)
- Lars Ursin (redaktør for forskningsformidling)
- Håvar Skaugen (IT-ansvarlig)
- Kirsten Øystese (prosjektleder)
- Anne Karin Sæther (prosjektleder)
- Elise Mangersnes (kommunikasjonsansvarlig)
I tillegg har Energi og Klima AS – en nettavis heleid av Norsk klimastiftelse – i 2025 hatt to fulltids ansatte: Philippe Bédos Ulvin (korrespondent i Brussel) og Benny Daniel Serukamba Matland (salg og forretningsutvikling). Ulvin overtok som Brussel-korrespondent etter Alf Ole Ask sommeren 2025.
Anders Bjartnes har vært daglig leder og ansvarlig redaktør for Energi og Klima siden oppstarten i 2011. Høsten 2025 ba Bjartnes styret i Energi og Klima om å igangsette arbeidet med å finne en etterfølger. Stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder ble lyst ut, og i desember 2025, etter en lengre rekrutteringsprosess, kunne styret tilby stillingen til Ine Schwebs.
Schwebs tiltrer stillingen 1. februar 2026. Frem til dette vil Anne Jortveit fungere som ansvarlig redaktør og Lars-Henrik Paarup Michelsen som daglig leder i Energi og Klima.
Anders Bjartnes fortsetter som ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse, og vil også fortsette å skrive regelmessig for Energi og Klima.
Økonomi og administrative forhold
Klimastiftelsens hovedkontor er lokalisert i Media City Bergen (Odd Frantzens plass 5, 5008 Bergen). I tillegg har stiftelsen et avdelingskontor på Mesh Youngstorget (Møllergata 6, 0179 Oslo).
Hagel AS er stiftelsens regnskapsfører.
Norsk klimastiftelse er Miljøfyrtårn‐sertifisert og medlem av Klimapartnere. Våre klima- og miljøregnskap legges ut på våre nettsider.
Vi vil avslutningsvis takke våre gode hovedsamarbeidspartnere som gjør det mulig for oss å jobbe med temaer og problemstillinger som vi mener er viktig for å få fart på klimaomstillingen.
Sparebanken Norge har siden 2010 gjennom sin allmennyttige virksomhet gitt Norsk klimastiftelse betydelige bidrag. Fra 2012 har stiftelsen også hatt en formalisert samarbeidsavtale med Eviny. I 2017 inngikk vi samarbeidsavtale med SKL og i 2018 ble også Kommunalbanken en hovedsamarbeidspartner. I 2023 ble Statkraft ny hovedsamarbeidspartner for Norsk klimastiftelse og fra 2024 har også Klimastiftelsen Umoe vært en viktig støttespiller.
Og tusen takk til alle som støtter de ulike prosjektene våre og arbeidet vårt: Sparebankstiftelsen NDB, Minor Foundation for Major Challenges, Fornybar Norge, KR foundation, og Energy Transition Fund.
En oversikt over Klimastiftelsens finansiering finnes på denne siden.
Stiftelsens årsberetninger og regnskaper er tilgjengelig i Brønnøysundregisteret i tråd med vanlige regler.